Jeg vet jeg har vaert skikkelig, skikkelig daarlig paa oppdatering i det siste. Tida flyr og det tar faktisk litt tid aa skrive blogg. Saerlig naar det gaar saa lenge mellom hver gang. Beklager det, men her skal jeg proeve aa gi et lite sammendrag fra de siste ukene :)
Det gaar veldig bra paa barnehjemmet. Etter at grunnleggerne har vaert her saa har de faatt mer penger disse maanedene og det merker jeg paa Silas (sjefen) og de frivillige som bor der naa. De faar omelett hver morgen, de. Heldiggrisene. De minste barna som jeg skrev om i forrige innlegg er naa adoptert bort og det har kommet fire soete barn og en baby inn i huset. Det har vaert veldig motiverende aa jobbe der den siste tiden for man merker utrolig forskjell paa de nye barna. Det er to gutter paa 2 aar, en gutt paa 3 aar og ei jente paa 3 aar. Baby Joshua er bare en maaned naa. Da de kom var de ganske distansert fra alle, fjerne i blikket, slo de andre barna hele tiden og graat ganske mye. Ikke kunne de engelsk heller, bare dagbani. Bare paa to uker saa vi forandringer. De smiler og ler mye mer, nesten sluttet aa slaa(funnet en maate aa leke med de andre barna paa) og virker til at de har funnet sin plass paa barnehjemmet. (Elisabeth, du vet den jenta di som du holdt da du var her, hun er helt annerledes naa. Smiler og babler paa dagbani. Du skal faa se bilder naar jeg kommer hjem)
Det er ogsaa veldig mange frivillige som kommer og gaar. De fleste er der bare i to-tre uker av gangen. Forelopig er det bare meg og Monique som har vaert der mer enn tre maaneder. Men det er alltid veldig hyggelig, fordi de er saa motiverte, glade og virkelig gjoer en innsats. Etter siste innlegget mitt har vi tatt med alle barna til svoemmebassenget. To ganger. Det var en stor suksess og de likte det kjempegodt! Dere skulle sett oeynene paa dem da de saa bassenget. Helt fantastisk. Alle fikk nye blaa badeklaer og sandaler foer de gikk inn i vannet. Mye plasking, mye leking og noen forsoek paa svoemming gjoer godt for smaa barn tydeligvis. Til og med Silas ble med sist gang. Han har aldri vaert i vann og badet foer. Han var ganske nervoes, men da han fikk plasket litt fra seg, storkoste han seg. Det var litt moro aa se en voksen mann ha det enda morsommere enn ungene. Hehe.
Den siste uken har vi malt paa veggene paa barnehjemmet. Elefant, giraff, sebra, loeve, alfabetet og slike ting. Ble veldig fint til slutt og det var veldig artig aa kunne gjoere barnehjemmet litt spesielt for barna. Francis (eldstemann) sa at naa var barnehjemmet enda finere enn skolen. Det setter man pris paa :) Dere skal se bilder en gang, bare ikke paa bloggen.
Ellers har jeg hatt et par kraesj paa sykkel og matforgiftning et par ganger siden sist. Noen kraesjet i meg to ganger paa en dag. Det er litt ironisk. Var overhodet ikke noe farlige greier. Fikk bare et par overfladiske skrubbsaar paa albuen og knaerne. Hadde jeg vaert i Norge hadde det forsvunnet etter tre-fire dager. Har hatt de i en maaned naa. Men naa er jeg jo ikke i Norge akkurat. Fikk infeksjon i begge saarene, saa vips gikk jeg paa pencilinkur for aa fjerne noe som egentlig var to skrubbsaar. Hehe. Jaja. Det er jo litt av sjarmen med Afrika det da. Matforgiftning er derimot ikke noe sjarm ved. Det var faktisk litt verre enn malariaen. For kroppen proever aaaalle mulige maater som finnes for aa kvitte seg med den daarlige maten. Er ikke noe aa anbefale.. ;)
Min mor og soester kom jo hele veien fra Norge for aa besoeke meg. Det var veldig stas for meg saaklart aa vise dem Ghana. Jeg tror alle i Tamale visste veldig godt at de skulle komme. Hehe. Dessverre for dem var flyet deres forsinket saa de maatte staa fem timer i ko paa Heathrow og misset flyet til Ghana. Det var kjedelig, men jeg hadde heldigvis godt selskap og de kom endelig dagen etter. Litt moro aa se familien sin etter saa lang tid og etter mange opplevelser, men de var seg selv lik. Bortsett fra haarsveisen til mamma. Ghana hadde visst bestemt seg for at hun ikke skulle faa beholde sin vanlige haarsveis, saa hun fikk en original en. Som jeg har hatt de fire siste maanedene. Litt saann her-og-der-puddel-sveis (...men det var selvfoelgelig veeeldig fint :))
Slik var reiseruten vaar: Accra-> Cape Coast-> Kumasi-> Tamale-> Accra -> Winneba, ogsaa tilbake til Accra for hjemreisen. Vi var et par dager i Cape Coast og slappet av paa stranden. Forstaaelig nok reagerte mamma og Elisabeth paa at det plutselig loep griser fram og tilbake paa stranden, hunder satte seg paa haandklet deres og smaa barn satt og nistirret paa dem i flere timer. Vi besoekte slavefortet, spiste god mat, svoemte med de store boelgene (ikke mor, men hun proevde i hvertfall. 3 ganger.) :)
Det gikk ikke noe buss fra Cape coast direkte til Tamale (''hjembyen'' min), saa vi tok trotro til kumasi og bodde en natt der, foer vi tok bussen videre opp til Tamale. Der fikk de hilse paa vertsfamilien min og besoeke barnehjemmet. Vi hadde dessverre bare en dag der, men alle synes det var veldig stas aa moete Elisabeth og mamma. Saerlig de paa barnehjemmet. Det var i hvertfall koselig for meg aa vise dem byen jeg har bodd i de fire siste maanedene.
Dagen etter tok vi nattbussen til Accra igjen. Det var nok en busstur ingen av oss kommer til aa glemme. Hehe. Bussen var ''helt ny'', siden alle setene var pakket inn i plastikk. Ikke saa kjempedeilig det, naar turen varer i 12 timer. Foerst trodde jeg det faktisk skulle vaere mulig aa faa litt soevn da de viste MTV music awards Asia 2004 og ikke en av de ghanesiske filmene. Men den gang ei. De proevde aa vise den nyeste Rambofilmen. 4 ganger. Etterhvert ga de opp og slo heller paa en ekte tradisjonell ghanesisk film. Med slanger. Det var... interessant. Jeg kan si det slik.... det ble minimalt med soevn den natta ;) Fra Accra dro vi nedover kysten til et sted som heter Winneba. Der noet vi de siste dagene paa en veldig fin strand og deilig mat paa et av de beste og rimeligste hotellene i Ghana. Saant gjoer godt for kroppen i blant. Jeg vil uansett takke dere for at dere kom. Koste meg masse og haaper dere fikk noen fine opplevelser :)
Jeg skal hjem om en uke. 9 mai :) Hovedsaklig fordi jeg foeler at jeg har gjort min jobb og bidratt med det jeg kan her. Pluss at jeg virkelig maa jobbe og tjene litt penger foer skolestart. Ogsaa er det det at jeg savner dere i Norge. Norge er.. fantastisk. Veldig. Jeg har bare laert et par ting her og det er aa virkelig sette pris paa det jeg har hjemme. Sier bare to ting jeg. Flushing toilet og taco.
Til slutt maa jeg nesten avslutte med et par alvorsord. Ghana har vaert en utrolig fin opplevelse. Jeg sitter igjen med mange flotte minner og bilder. Jeg har jobbet med flotte mennesker og vaert veldig masse med soete barn. Maalet mitt med dette var ikke aa redde verden (som veldig mange her har) Men at jeg reiser herfra og at en av ungene som kommer til aa huske meg. Akkurat meg. Fordi jeg ga han eller hun kjaerlighet. Veldig dypt det der. Men det er mye viktigere enn jeg trodde foerst. Ikke minst har jeg moett mange, mange bra folk fra rundt om verden. Faktisk har jeg moett verdens beste :) Ja. Jeg er ganske heldig jeg.
(PS: Jeg skal aldri spise ris igjen)
lørdag 2. mai 2009
mandag 2. mars 2009
Hei alle!
Bilder fra reising og barnehjem kommer en annen gang. (Ettersom kameraet mitt streiker, saa da maa jeg bare vente paa bilder fra mine kjaere reisevenner..)
En liten oppdatering til her. Jeg reiser hjem i slutten av mai, i stedet for slutten av juni. Rett og slett fordi jeg maa jobbe og tjene penger! Men fem maaneder her nede er nok :)For de som lurer paa hvordan hverdagen min er til vanlig i Tamale, saa faar dere svaret naa. Jeg vaakner rundt sju og fresher meg opp foer jeg setter meg paa sykkelen og tar den farlige ferden mot jobb. Jeg har nesten blitt paakjoert saann ca.. 5-6 ganger. Hver gang har jeg hatt lyst til aa kaste sykkelen min etter dem, men maa bare.... telle til ti inni meg. Det er ikke til aa tulle med trafikken her. Det er galskap. Det er om aa gjoere aa tute mest, kjoere mest dustete og fortest. Bilene er et eget kapittel for seg selv. Belte? Nei, det har vi ikke sett. Hver gang jeg setter meg inn i en taxi foeler jeg at det bare er snakk om minutter foer den kollapser. Jeg tror 90 % hadde stroeket EU-kontroll for aa si det saann :) Som regel er det nesten ikke noe igjen av rattet(bilen), ledninger henger fra diverse steder og doerene maa aapnes utenfra. Skjoenner dere at jeg ikke vil ta taxi eller? Sykkelen er naermest min beste venn her. Uansett. 20-25 minutter senere er jeg fremme paa barnehjemmet. Rundt 8 spiser jeg frokost sammen med barna ogsaa gaar vi ut i bakgaarden. De eldste har allerede dratt paa skolen naar jeg kommer. Fire av barna har skole paa barnehjemmet ettersom de ikke har sponsorer eller penger til aa sende dem paa skole. Ellers har vi en egen lekegruppe med de yngste barna. Noen ganger synger vi norske og engelske sanger. Veldig morsomt aa se dem synge ''Hode, skulder, kne og taa''. Vi prooeever aa laere dem betydningen av fraser som: ''How are you? Im fine, thank you.'' osv, men mest er det bare lek med hermetikkbokser, fotball, og av og til de fine boettene med spader. Noen ganger blir det mye mas og graating, men saann er det jo. Kan ikke vaere sure paa de soete barna uansett :) Deretter er det lunsj rundt 12, ogsaa sover ungene til 2-3 tida. Det er veldig varmt paa den tida, saa er ikke vits i aa gjoere noe annet enn aa slappe av. Er med ungene en times tid foer jeg drar hjem i 4 tida. Naar jeg kommer hjem slapper jeg av, tar en lang dusj og vasker av meg den innbilte brunfargen jeg tror jeg har faatt, spiser og som regel drar jeg inn til sentrum og moeter de andre frivillige. Vi drikker noe kaldt, ogsaa er det leggetid for oss. Som dere kan skjoenne, blir disse dagene veldig like (det er ikke saa altfor mye aa gjoere i Tamale..) og da er det godt aa noe aa se fram til, feks besoek, reising og andre ting!
6 mars var det Independence day her i Ghana. Hadde virkelig sett for meg mer stas og mas enn det som var. Det var bare litt spasering og tromming ogsaa dro alle hjem og sov. Bare et faatall hadde pyntet seg. Naaja, Norge er god paa nasjonaldager har jeg skjoent. Samme dag dro jeg til Kumasi med Martin og Arve. Det var en slags bye-bye tur for Martin. Det var en veldig fin tur og vi traff som vanlig mange andre frivillige fra alle kanter. Alltid koselig aa moete nye folk og vi dro til kulturmarkedet. Maaaasse fint aa faa kjoept, men jeg skal liksom spare denne maaneden. Vi faar se hvor lang tid det tar. Hehe.
Hvis dere kjeder dere noe helt vilt der i kalde nord og fikk plutselig veldig lyst til aa sende noe norskt (JAA takk til diverse supper, blader og godteri) Hehe. Saa her er adressen (vertsfamilien min) :
Nafisa Shaibu, J.S.Q 64, SakaSaka, Tamale, Northern-region, Ghana, West-Africa.
Savner dere og stor klem fra meg:)
onsdag 25. februar 2009
Hva har skjedd siden sist jeg skrev?
Naa er det lenge siden jeg har oppdatert. Det er litt dumt for naa maa dere nok bare sette dere godt til rette og lese aaaalt sammen... ;) Det er nok litt rotete, men tjohei, hvem bryr seg.
Jeg har masse bilder og videoer, men det maa nok vente til neste gang. Videoene av de nydelige barna som danser? Herlig, herlig! Bare aa glede seg.
For et par uker siden kom grunnleggerne av Hands of Mercy i Ghana og mange andre land paa besoek til oss. De heter Deborah og Max og kommer fra Canada. De hadde faktisk kommet hele veien for aa stenge barnehjemmet og ta med barna ned til Accra-barnehjemmet. De trodde at Silas (sjefen vaar altsaa) var en daerlig mann og det var sagt mange ting om barnehjemmet og han som ikke var riktig. Den informasjonen kommer av de to hvite som styrte barnehjemmet foer, saa av bitterhet for at de ble sparket har de bare sagt masse faele ting som at barnehjemmet er i elendige tilstander, underernaerte barn og saa videre. Da Deborah og Max kom fikk de jo et helt annet inntrykk. Barnehjemmet er sannsynligvis et av de bedre i Ghana, barna faar 3 maaltider om dagen og er sunne og glade. De skulle absolutt beholde barnehjemmet og donere mer penger. Saa det var godt :)
Christer, Mali og jeg har donert en vaskemaskin til barnehjemmet. Siden mama Patricia bruker saa mye tid hver eneste dag paa aa vaske klaer til 25 personer, sparer hun baade tid og energi paa grunn av denne flotte oppfinnelsen. Jeg donerte ogsaa bleier til dem, siden de minste barna tisser paa seg om natten og de har jo ikke noe paa seg. Tror du ikke det blir litt kaldt ogsaa? Det er i hvertfall veldig koselig aa gi bort noe til de som trenger det, for gleden og mottakelsen man faar er ubeskrivelig :)
Saa etter noen innholdsrike dager paa barnehjemmet, ble jeg spurt av Martin og Arve (to som jeg har blitt kjent med her i Tamale) om jeg ville vaere med aa reise til Accra og videre oppover Volta Lake med ferje. Dette var paa en torsdag og de skulle reise paa fredag. Jeg hadde altsaa en kveld og en morgen paa aa vaske klaer (merk: for haand. Tar ikke tid det altsaa..neiida), pakke, dusje, spoerre barnehjemmet og vertsfamilien om lov foer jeg skulle dra. Jeg ville bli med for jeg fant ut at dette var egentlig den eneste sjansen jeg hadde til aa reise rundt i landet med folk jeg kjente. Det angrer jeg absolutt ikke paa! Turen var fin og jeg hadde det saa moro. Tenk deg denne kombinasjonen av folk. Endel tyskere, turtelduer fra Osterrike, en pastor fra Sveits, en lege fra Amerika, flere tyskere, to gale dansker, to nordmenn og enda en tysk jente i konstant lykkerus. Alle var jo riktignok ikke sammen hele tiden, men vi reiste paa samme rute.
Paa fredag tok Martin, Arve og jeg bussen ned til Accra paa ettermiddagen og var der 4 paa natta. Heldigvis viste de ikke ghanesiske saapeoperaer og da fikk jeg litt soevn. Dessverre er veien kjempedaarlig saa da jeg sov var hodet mitt som en klinkekule mellom vinduet og skulderen til Martin. Fikk jeg vondt? Ja, men i foelge Martin var det som en bombe paa skulderen hvert tiende minutt, saa han fikk ikke sove stort. Hehe. Vi ble kjoert til hotellet der Laura bodde, en venninne av Arve og Martin. Eller.. Hotell og hotell. Fint motell var det jo. Jeg var litt troett og da jeg skulle henge opp myggnettet mitt paa rommet tenkte jeg ikke paa at den lille vifta var i full fart. Der staar jeg altsaa og veiver febrilsk med armer og myggnett.
Woshwosh.. Kadusch! Da fikk jeg et fint og stort kutt paa fingeren. Godt jobbet av en handyman som meg... Bare si ifra hvis dere trenger hjelp til aa henge opp myggnett!
Dagen etter dro vi paa stranda med Laura og foreldrene hennes og bare slappet av den dagen. Paa kvelden regnet det for foerste gang mens jeg har vaert her. Det var som aa staa under en dusj(!), saa vi loep under taket. Men nesten-bergenseren Arve stod der ute som om det var en slags gjenfoedelse. Hehe. Paa soendag sa vi hadebra til Laura som skulle hjem igjen til Tyskland foer vi dro videre med tro-tro til Koforidua (? .. noe saant). Der skulle vi sove over hos et par tyske venner av Martin. Vi vasket klaer og gikk rett til sengs. Eller.. Til gulvs? Det var dessverre ikke plass til alle, saa..gentlemen som de var fikk jeg lov til aa sove paa gulvet. Hehe. Saann gaar det naar du sier at du klarer aa sovne overalt. Dagen etter reiste vi med ferja. Foerst spiste vi middag paa et det aller, aller fineste hotellet jeg har sett i Ghana. Utsikten var helt fantastisk og maten var god og. Dere maa bare vente paa bilder saa forstaar dere :) Her kom forresten de to danskene med ogsaa. Da vi gikk paa ferja fikk vi 2-class billetter, som er den verste ''classen'' om jeg kan si det saann. Det var absolutt ikke noe problem det altsaa. Vi koste oss med ananas, yatzy, kortspill og bare noet livet paa en ferje midt i Afrika. Paa kvelden laa vi oppaa taket og saa paa den klareste stjernehimmelen jeg noen gang har sett. Det var ganske surrealistisk i grunn. Vi sov paa dekket en natt og jeg vaaknet med fine blaamerker paa hoftebeinet. Ganske saa behagelig.. ;)
Da vi var fremme kom vi til en landsby uti gokk jeg ikke husker navnet paa og skulle finne hotell. Vi gikk paa en skikkelig bommert med det foerste hotellet vi fant. Rommet luktet skikkelig urin, sengetoeyet var skittent og det de kalte dusj var i realiteten boettevask. De ville ha 15 cedi for dette rommet! Galskap. Vi var mildt sagt kjempelei av aa betale ''hvit pris'' til alt og alle. Etter mye fram og tilbake, litt gaaing og diskusjon, kom vi endelig til et hotell med 10 ganger bedre standard og til samme pris. Etter en lang dusj og en god natts soevn ble jeg i ganske godt humoer :)
Vi tok tro-tro tilbake til Tamale. Planen min var altsaa aa bli igjen i Tamale, mens de andre dro videre til Mole nasjonalpark. Noen med veldig gode overtalelsesevner fikk meg igjen med til Mole. Veldig spontant, med tanke paa at jeg ikke hadde noen rene klaer igjen. Men skitt au, det er jo Afrika. Hehe. Vi leide en ganske falleferdig tro-tro og kjoerte den humpete veien inn til Mole. Den turen er nok den morsomste tro-tro turen jeg noen gang kommer til aa ha. Tro-tro er ellers veldig ubehagelig, saa den turen satte standarden. Vi var fremme seint paa kvelden i Larabanga (?.. noe saant) og da sov vi paa en madrass paa et tak. Det var veldig koselig og lo og lo av dansken, tyskeren og nordmannen. Jeg tror jeg har sovet under aapen himmel flere ganger den uka enn jeg har gjort de siste tre aarene. Vaaknet av de hyggelige muslimene som startet megafon-fight halv fire om morgenen. Hehe. Deretter gikk vi inn til Mole nasjonalpark og bodde der resten av helgen. Vi saa elefanter paa 50 meters avstand, krokodiller og antiloper. Vi dro ikke paa noen ordentlig safari, saa fikk ikke oye paa noen loever nei. Det gjorde da ikke noe, siden hele turen var bare koselig i seg selv! Siste natta sov vi ute i bushen i trehytte. Bare for aa avslutte ordentlig :) Saa dro vi med bussen tilbake til Tamale og daaaa ble jeg her. Var veldig, veldig, veldig troett, men det var godt aa komme tilbake til barnehjemmet og se de soete barna igjen!
Ogsaa kommer jo mamma og Elisabeth paa besoek til meg i april. Saa alt i alt er livet bare fint naa :) Dette ble virkelig altfor mye, men saann gaar det naar man har mye aa fortelle. Haaper dere har det bra hjemme og fortell meg om det er noe nytt! Nyt hver dag som kommer, for de kommer ikke igjen. Svett ghanaklem. (Det er forresten ca... 40 grader i sola...)
Jeg har masse bilder og videoer, men det maa nok vente til neste gang. Videoene av de nydelige barna som danser? Herlig, herlig! Bare aa glede seg.
For et par uker siden kom grunnleggerne av Hands of Mercy i Ghana og mange andre land paa besoek til oss. De heter Deborah og Max og kommer fra Canada. De hadde faktisk kommet hele veien for aa stenge barnehjemmet og ta med barna ned til Accra-barnehjemmet. De trodde at Silas (sjefen vaar altsaa) var en daerlig mann og det var sagt mange ting om barnehjemmet og han som ikke var riktig. Den informasjonen kommer av de to hvite som styrte barnehjemmet foer, saa av bitterhet for at de ble sparket har de bare sagt masse faele ting som at barnehjemmet er i elendige tilstander, underernaerte barn og saa videre. Da Deborah og Max kom fikk de jo et helt annet inntrykk. Barnehjemmet er sannsynligvis et av de bedre i Ghana, barna faar 3 maaltider om dagen og er sunne og glade. De skulle absolutt beholde barnehjemmet og donere mer penger. Saa det var godt :)
Christer, Mali og jeg har donert en vaskemaskin til barnehjemmet. Siden mama Patricia bruker saa mye tid hver eneste dag paa aa vaske klaer til 25 personer, sparer hun baade tid og energi paa grunn av denne flotte oppfinnelsen. Jeg donerte ogsaa bleier til dem, siden de minste barna tisser paa seg om natten og de har jo ikke noe paa seg. Tror du ikke det blir litt kaldt ogsaa? Det er i hvertfall veldig koselig aa gi bort noe til de som trenger det, for gleden og mottakelsen man faar er ubeskrivelig :)
Saa etter noen innholdsrike dager paa barnehjemmet, ble jeg spurt av Martin og Arve (to som jeg har blitt kjent med her i Tamale) om jeg ville vaere med aa reise til Accra og videre oppover Volta Lake med ferje. Dette var paa en torsdag og de skulle reise paa fredag. Jeg hadde altsaa en kveld og en morgen paa aa vaske klaer (merk: for haand. Tar ikke tid det altsaa..neiida), pakke, dusje, spoerre barnehjemmet og vertsfamilien om lov foer jeg skulle dra. Jeg ville bli med for jeg fant ut at dette var egentlig den eneste sjansen jeg hadde til aa reise rundt i landet med folk jeg kjente. Det angrer jeg absolutt ikke paa! Turen var fin og jeg hadde det saa moro. Tenk deg denne kombinasjonen av folk. Endel tyskere, turtelduer fra Osterrike, en pastor fra Sveits, en lege fra Amerika, flere tyskere, to gale dansker, to nordmenn og enda en tysk jente i konstant lykkerus. Alle var jo riktignok ikke sammen hele tiden, men vi reiste paa samme rute.
Paa fredag tok Martin, Arve og jeg bussen ned til Accra paa ettermiddagen og var der 4 paa natta. Heldigvis viste de ikke ghanesiske saapeoperaer og da fikk jeg litt soevn. Dessverre er veien kjempedaarlig saa da jeg sov var hodet mitt som en klinkekule mellom vinduet og skulderen til Martin. Fikk jeg vondt? Ja, men i foelge Martin var det som en bombe paa skulderen hvert tiende minutt, saa han fikk ikke sove stort. Hehe. Vi ble kjoert til hotellet der Laura bodde, en venninne av Arve og Martin. Eller.. Hotell og hotell. Fint motell var det jo. Jeg var litt troett og da jeg skulle henge opp myggnettet mitt paa rommet tenkte jeg ikke paa at den lille vifta var i full fart. Der staar jeg altsaa og veiver febrilsk med armer og myggnett.
Woshwosh.. Kadusch! Da fikk jeg et fint og stort kutt paa fingeren. Godt jobbet av en handyman som meg... Bare si ifra hvis dere trenger hjelp til aa henge opp myggnett!
Dagen etter dro vi paa stranda med Laura og foreldrene hennes og bare slappet av den dagen. Paa kvelden regnet det for foerste gang mens jeg har vaert her. Det var som aa staa under en dusj(!), saa vi loep under taket. Men nesten-bergenseren Arve stod der ute som om det var en slags gjenfoedelse. Hehe. Paa soendag sa vi hadebra til Laura som skulle hjem igjen til Tyskland foer vi dro videre med tro-tro til Koforidua (? .. noe saant). Der skulle vi sove over hos et par tyske venner av Martin. Vi vasket klaer og gikk rett til sengs. Eller.. Til gulvs? Det var dessverre ikke plass til alle, saa..gentlemen som de var fikk jeg lov til aa sove paa gulvet. Hehe. Saann gaar det naar du sier at du klarer aa sovne overalt. Dagen etter reiste vi med ferja. Foerst spiste vi middag paa et det aller, aller fineste hotellet jeg har sett i Ghana. Utsikten var helt fantastisk og maten var god og. Dere maa bare vente paa bilder saa forstaar dere :) Her kom forresten de to danskene med ogsaa. Da vi gikk paa ferja fikk vi 2-class billetter, som er den verste ''classen'' om jeg kan si det saann. Det var absolutt ikke noe problem det altsaa. Vi koste oss med ananas, yatzy, kortspill og bare noet livet paa en ferje midt i Afrika. Paa kvelden laa vi oppaa taket og saa paa den klareste stjernehimmelen jeg noen gang har sett. Det var ganske surrealistisk i grunn. Vi sov paa dekket en natt og jeg vaaknet med fine blaamerker paa hoftebeinet. Ganske saa behagelig.. ;)
Da vi var fremme kom vi til en landsby uti gokk jeg ikke husker navnet paa og skulle finne hotell. Vi gikk paa en skikkelig bommert med det foerste hotellet vi fant. Rommet luktet skikkelig urin, sengetoeyet var skittent og det de kalte dusj var i realiteten boettevask. De ville ha 15 cedi for dette rommet! Galskap. Vi var mildt sagt kjempelei av aa betale ''hvit pris'' til alt og alle. Etter mye fram og tilbake, litt gaaing og diskusjon, kom vi endelig til et hotell med 10 ganger bedre standard og til samme pris. Etter en lang dusj og en god natts soevn ble jeg i ganske godt humoer :)
Vi tok tro-tro tilbake til Tamale. Planen min var altsaa aa bli igjen i Tamale, mens de andre dro videre til Mole nasjonalpark. Noen med veldig gode overtalelsesevner fikk meg igjen med til Mole. Veldig spontant, med tanke paa at jeg ikke hadde noen rene klaer igjen. Men skitt au, det er jo Afrika. Hehe. Vi leide en ganske falleferdig tro-tro og kjoerte den humpete veien inn til Mole. Den turen er nok den morsomste tro-tro turen jeg noen gang kommer til aa ha. Tro-tro er ellers veldig ubehagelig, saa den turen satte standarden. Vi var fremme seint paa kvelden i Larabanga (?.. noe saant) og da sov vi paa en madrass paa et tak. Det var veldig koselig og lo og lo av dansken, tyskeren og nordmannen. Jeg tror jeg har sovet under aapen himmel flere ganger den uka enn jeg har gjort de siste tre aarene. Vaaknet av de hyggelige muslimene som startet megafon-fight halv fire om morgenen. Hehe. Deretter gikk vi inn til Mole nasjonalpark og bodde der resten av helgen. Vi saa elefanter paa 50 meters avstand, krokodiller og antiloper. Vi dro ikke paa noen ordentlig safari, saa fikk ikke oye paa noen loever nei. Det gjorde da ikke noe, siden hele turen var bare koselig i seg selv! Siste natta sov vi ute i bushen i trehytte. Bare for aa avslutte ordentlig :) Saa dro vi med bussen tilbake til Tamale og daaaa ble jeg her. Var veldig, veldig, veldig troett, men det var godt aa komme tilbake til barnehjemmet og se de soete barna igjen!
Ogsaa kommer jo mamma og Elisabeth paa besoek til meg i april. Saa alt i alt er livet bare fint naa :) Dette ble virkelig altfor mye, men saann gaar det naar man har mye aa fortelle. Haaper dere har det bra hjemme og fortell meg om det er noe nytt! Nyt hver dag som kommer, for de kommer ikke igjen. Svett ghanaklem. (Det er forresten ca... 40 grader i sola...)
torsdag 5. februar 2009
Hodepine..
Strike one!
Feber..
Strike two!
Kvalme..
Strike three!
(pluss diare, men det finnes vel ikke noe strike four?)
aaand she's out.
Jeg fikk malaria paa mandag. Heldiggrisen.. Foerst saa trodde jeg at jeg hadde hodepine og var slapp paa grunn av den stadig okende varmen her. Men da jeg ble kvalm saa dro vi til en klinikk for aa sjekke om jeg hadde malaria. Legen min var ikke noe saerlig hyggelig heller, skikkelig nedlatende faktisk. ''Aanei, enda en hvit som har faatt malaria'' liksom. Fikk 10 forskjellige tabletter som jeg skulle ta foerste kvelden. Jeg maatte tvinge i meg tre skjeer med ris foer jeg tok en og en tablett. Det ble virkelig for mye for den lille magen min aa svelge saa mye vann etter hver tablett. Har aldri vaert saa daarlig foer. Tenk deg influensa, diare og omgangssjuken samtidig. Saa laa rett ut alle dagene til i dag (torsdag altsaa). Jeg er ikke heelt frisk enda, men jeg maatte bare komme meg ut av det groenne rommet mitt. Blir litt crazy av aa ligge blant de fire veggene og stirre ut i lufta i mange dager. Hehe. Det er veldig kjedelig aa vaere syk i Ghana altsaa. Aa vaere syk her gjoer det til en fryd aa vaere syk i Norge. Du kan se paa tv, film, sitte paa internett og lese blader hjemme. Her er det null ting aa fordrive tiden paa. Litt kjipt aa faa malaria etter bare en maaned her, for jeg foeler at jeg har vaert helt manisk med aa smoere meg inn i myggspray. Jeg vet i hvertfall at naar jeg kommer hjem skal jeg sette meg ut og la all verdens av mygg komme og stikke meg. Bare paa trass!! ;)
Jaa. Har jo snart vaert her i en maaned naa. Foerste gang jeg foeler at tiden har gaatt litt fort! Dere maa gratulere meg. Jeg har blitt gift. Hehe. Paa lat selvfoelgelig. Dere skjoenner at hvis en gutt og jente er venner her i Ghana, betyr det at man har gifteplaner. Det fikk jeg vite for en uke siden og da faar det meste en forklaring. Det virker som guttene her har et eget fag paa skolen hvor de laerer aa fri til jenter. For fremgangsmaaten er klin lik hos alle. Naa slipper jeg aa ro meg i land, ettersom jeg har faatt giftering og greier! Eksempel paa samtale her (hvis jeg staar og venter paa noen saa kommer det alltid noen bort. Hvit person = gyllen billett til europa) :
- Hi. How are you?
- Fine. (Allerede her er man hoflig avvisende og ser en annen vei)
- Whats your name?
- Marianne.
- Mariam?? (alle kaller meg det forresten)
- MariaNNE.
- Aaaa.. MariaMA. I like it. Where are you from?
- Norway..
- AAaaa. NOOway!
- No.. NoRRway.
- Yes! Noway. I love it.
- Do you know where it is?
- Noo.. (Ogsaa ler de kjempehoyt. Standard)
- Are you married?
- No.. (Her tar jeg opp mobilen og later som jeg er vanvittig opptatt)
- How old are you?
- 19..
- I'll marry you Mariama!
- No, thank you. (Gaar vekk eller inn i en butikk)
- Okeey, see you tomorrow!
Hehe. Hvis noen av dere har problemer med aa bli gift, er Ghana losningen! Det blir endel spraakmisforstaaelser her. Jeg proevde aa forklare ''lillebroren'' min at soestra mi er allergisk mot dyr og derfor kan vi ikke ha dyr hjemme. (Vertsfamilien min har 3 bikkjer, 2 hoener og 1 geit) Han forstod ikke det i det hele tatt. Han spoer om og om igjen om hvorfor soestra mi ikke liker dyr. For han var allergi som aa ikke like dyr.
Noen ganger gaar det opp for meg at jeg faktisk er i Afrika og skal vaere her i noen maaneder. De gangene skjer naar jeg sitter og slapper av paa benken i bakgaarden. Plutselig spilles det av kjempehoey reggaemusikk og geiten (Pipika) kommer og setter seg ved siden av meg. Er i grunn ikke hver dag man slapper av med en geit og hoerer paa sprengte hoeytalere :)
Som sagt har jeg det veeeldig fint paa barnehjemmet. Barna der er saa skjoenne. Faar vite mange faele historier ogsaa. For eksempel at foreldrene til Mariam doede av HIV og da tok moren til tvillingene Zakiwu og Alia imot Mariam. Saa hun satt der med tre babyer paa puppen. Faren til Zakiwu og Alia var muslim (og her har muslimer lov til aa ta opptil 3 koner). Han fant seg en ny kone og reiste dermed fra moren og de tre barna. Saa der satt hun og ikke kunne forsoerge barna. Hun hadde ikke noe annet valg enn aa gi fra seg alle barna til barnehjemmet. Man hoerer om saanne ting hver dag, men det blir noe helt annet aa se og holde rundt disse barna i virkeligheten. Det roerer meg langt inn i hjerterota. Mariam, Zakiwu og Alia blir forresten adoptert bort til Canada naa. Utrolig fint at de faar et nytt hjem og foreldre, og det blir trist aa si hadet til dem! Men det som gjoer meg mer trist er at nesten ingen vil adoptere de eldre barna. Skjoenner at det er mye enklere aa tilpasse en 3 aaring en ny hverdag enn en 6 aaring. Men det er jo de eldre barna som trenger mest et hjem og foreldre! Kan heller ikke beskrive foelelsen av aa se de leke saa fint sammen, naar de ler og naar de kommer bort til meg med noe og sier: ''mami, look-a!!'' Det som ogsaa er fint med dette barnehjemmet er at de ansatte der ikke slaar barna. De bare loefter handa og truer. De sier ogsaa ''I kill you!'' hvis de gjoer noe galt, men da maa jeg bare flire litt for det hoeres helt absurd ut. Jeg gleder meg til aa gaa paa jobb hver dag og samtidig gleder meg til loerdager og soendager hvor jeg har fri. Da er det avslapning ved bassenget og kortspill :) Livet er fint!
Jeg savner dere masse og skulle oenske dere var her for aa forstaa og oppleve det jeg skriver om! :) Jeg tenker paa dere blant all snoen og minusgradene ;)
Stor klem fra meg.
Strike one!
Feber..
Strike two!
Kvalme..
Strike three!
(pluss diare, men det finnes vel ikke noe strike four?)
aaand she's out.
Jeg fikk malaria paa mandag. Heldiggrisen.. Foerst saa trodde jeg at jeg hadde hodepine og var slapp paa grunn av den stadig okende varmen her. Men da jeg ble kvalm saa dro vi til en klinikk for aa sjekke om jeg hadde malaria. Legen min var ikke noe saerlig hyggelig heller, skikkelig nedlatende faktisk. ''Aanei, enda en hvit som har faatt malaria'' liksom. Fikk 10 forskjellige tabletter som jeg skulle ta foerste kvelden. Jeg maatte tvinge i meg tre skjeer med ris foer jeg tok en og en tablett. Det ble virkelig for mye for den lille magen min aa svelge saa mye vann etter hver tablett. Har aldri vaert saa daarlig foer. Tenk deg influensa, diare og omgangssjuken samtidig. Saa laa rett ut alle dagene til i dag (torsdag altsaa). Jeg er ikke heelt frisk enda, men jeg maatte bare komme meg ut av det groenne rommet mitt. Blir litt crazy av aa ligge blant de fire veggene og stirre ut i lufta i mange dager. Hehe. Det er veldig kjedelig aa vaere syk i Ghana altsaa. Aa vaere syk her gjoer det til en fryd aa vaere syk i Norge. Du kan se paa tv, film, sitte paa internett og lese blader hjemme. Her er det null ting aa fordrive tiden paa. Litt kjipt aa faa malaria etter bare en maaned her, for jeg foeler at jeg har vaert helt manisk med aa smoere meg inn i myggspray. Jeg vet i hvertfall at naar jeg kommer hjem skal jeg sette meg ut og la all verdens av mygg komme og stikke meg. Bare paa trass!! ;)
Jaa. Har jo snart vaert her i en maaned naa. Foerste gang jeg foeler at tiden har gaatt litt fort! Dere maa gratulere meg. Jeg har blitt gift. Hehe. Paa lat selvfoelgelig. Dere skjoenner at hvis en gutt og jente er venner her i Ghana, betyr det at man har gifteplaner. Det fikk jeg vite for en uke siden og da faar det meste en forklaring. Det virker som guttene her har et eget fag paa skolen hvor de laerer aa fri til jenter. For fremgangsmaaten er klin lik hos alle. Naa slipper jeg aa ro meg i land, ettersom jeg har faatt giftering og greier! Eksempel paa samtale her (hvis jeg staar og venter paa noen saa kommer det alltid noen bort. Hvit person = gyllen billett til europa) :
- Hi. How are you?
- Fine. (Allerede her er man hoflig avvisende og ser en annen vei)
- Whats your name?
- Marianne.
- Mariam?? (alle kaller meg det forresten)
- MariaNNE.
- Aaaa.. MariaMA. I like it. Where are you from?
- Norway..
- AAaaa. NOOway!
- No.. NoRRway.
- Yes! Noway. I love it.
- Do you know where it is?
- Noo.. (Ogsaa ler de kjempehoyt. Standard)
- Are you married?
- No.. (Her tar jeg opp mobilen og later som jeg er vanvittig opptatt)
- How old are you?
- 19..
- I'll marry you Mariama!
- No, thank you. (Gaar vekk eller inn i en butikk)
- Okeey, see you tomorrow!
Hehe. Hvis noen av dere har problemer med aa bli gift, er Ghana losningen! Det blir endel spraakmisforstaaelser her. Jeg proevde aa forklare ''lillebroren'' min at soestra mi er allergisk mot dyr og derfor kan vi ikke ha dyr hjemme. (Vertsfamilien min har 3 bikkjer, 2 hoener og 1 geit) Han forstod ikke det i det hele tatt. Han spoer om og om igjen om hvorfor soestra mi ikke liker dyr. For han var allergi som aa ikke like dyr.
Noen ganger gaar det opp for meg at jeg faktisk er i Afrika og skal vaere her i noen maaneder. De gangene skjer naar jeg sitter og slapper av paa benken i bakgaarden. Plutselig spilles det av kjempehoey reggaemusikk og geiten (Pipika) kommer og setter seg ved siden av meg. Er i grunn ikke hver dag man slapper av med en geit og hoerer paa sprengte hoeytalere :)
Som sagt har jeg det veeeldig fint paa barnehjemmet. Barna der er saa skjoenne. Faar vite mange faele historier ogsaa. For eksempel at foreldrene til Mariam doede av HIV og da tok moren til tvillingene Zakiwu og Alia imot Mariam. Saa hun satt der med tre babyer paa puppen. Faren til Zakiwu og Alia var muslim (og her har muslimer lov til aa ta opptil 3 koner). Han fant seg en ny kone og reiste dermed fra moren og de tre barna. Saa der satt hun og ikke kunne forsoerge barna. Hun hadde ikke noe annet valg enn aa gi fra seg alle barna til barnehjemmet. Man hoerer om saanne ting hver dag, men det blir noe helt annet aa se og holde rundt disse barna i virkeligheten. Det roerer meg langt inn i hjerterota. Mariam, Zakiwu og Alia blir forresten adoptert bort til Canada naa. Utrolig fint at de faar et nytt hjem og foreldre, og det blir trist aa si hadet til dem! Men det som gjoer meg mer trist er at nesten ingen vil adoptere de eldre barna. Skjoenner at det er mye enklere aa tilpasse en 3 aaring en ny hverdag enn en 6 aaring. Men det er jo de eldre barna som trenger mest et hjem og foreldre! Kan heller ikke beskrive foelelsen av aa se de leke saa fint sammen, naar de ler og naar de kommer bort til meg med noe og sier: ''mami, look-a!!'' Det som ogsaa er fint med dette barnehjemmet er at de ansatte der ikke slaar barna. De bare loefter handa og truer. De sier ogsaa ''I kill you!'' hvis de gjoer noe galt, men da maa jeg bare flire litt for det hoeres helt absurd ut. Jeg gleder meg til aa gaa paa jobb hver dag og samtidig gleder meg til loerdager og soendager hvor jeg har fri. Da er det avslapning ved bassenget og kortspill :) Livet er fint!
Jeg savner dere masse og skulle oenske dere var her for aa forstaa og oppleve det jeg skriver om! :) Jeg tenker paa dere blant all snoen og minusgradene ;)
Stor klem fra meg.
torsdag 29. januar 2009
Antire!
Dere kan se bildene her:
http://www.flickr.com/photos/34867511@N07/page2/
Bare begynn paa bunnen og deretter bla videre til neste side! Haaper dette funker!
Jeg har det veldig fint paa barnehjemmet, har saavidt laert meg navna paa alle ungene og har falt pladask for dem! Kjempekoselige kollegaer har jeg ogsaa! Jeg orker ikke aa skrive mye naa. Har brukt saa lang tid med bildene, saa dere faar se paa de i mens :)
Jeg har det veldig fint paa barnehjemmet, har saavidt laert meg navna paa alle ungene og har falt pladask for dem! Kjempekoselige kollegaer har jeg ogsaa! Jeg orker ikke aa skrive mye naa. Har brukt saa lang tid med bildene, saa dere faar se paa de i mens :)
mandag 26. januar 2009
Hei alle sammen!
naa sitter jeg og trykker paa et tastatur som nesten ikke gaar an aa trykke paa! Pluss at det gaar veldig treigt, saa sitter og kjefter litt til skjermen. Ja.. hva har jeg gjort siden sist jeg skrev?
Jeg har kranglet, spist, sovet, skravlet, reist, vasket og dusjet. Alt paa ghanesisk maate. Kan bare begynne med aa skrive at jeg har byttet arbeidsplass til et barnehjem som heter Hands of mercy, i stedet for tamale childrens home. Hvorfor kommer jeg til senere. Paa forrige mandag skulle jeg begynne aa jobbe paa childrens home, jeg var litt smaabekymra da organisasjonslederen i byen ikke kom (han skulle kjoere meg dit) Saa tok taxi i stedet. Det var ikke bare, bare. Her maa man avtale sted og pris foer man setter seg inn i bilen. I hvertfall hvis man er hvit. Saa jeg avtalte med han fyren at jeg skulle betale 1 cedi. Han visste tydeligvis ikke helt hvor det var for han brukte ganske lang tid paa aa finne fram. Da vi var fremme, saa ga jeg han 1 cedi, men saa plutselig skulle han ha 2 cedi. 1 cedi er forresten ca 6 norske kroner, saa det er ikke som aa kjoere fra gardermoen og til oslo her! Jeg er jo litt sta (noe jeg innser naa i etterkant at jeg ikke burde vaert) og sier at jeg ikke kommer til aa betale mer enn 1 cedi, siden det var det vi avtalte. Og hvis jeg hadde hatt en annen hudfarge saa hadde jeg ikke betalt mer enn halv cedi. Jeg sa ikke det altsaa, men prinsippet ikke sant! Ut av det blaa ble han skikkelig sint og skrek og lagde en scene. Kalte meg liar og thief oppi ansiktet mitt, mens jeg proevde aa roe han ned. Akkurat i det jeg skulle ta fram den andre cedien, saa begynte han aa ta mobilen ut av handa mi. Jeg holdt jo igjen, men han fikk tatt den. Der stod jeg og var helt satt ut av hele greia. Noen lokale gutter broet inn, betalte den ene cedien og ga meg mobilen tilbake. Saa mange kom og spurte om jeg hadde det bra, ettersom jeg var litt skjelven. Hehe.
Da jeg kom til barnehjemmet fikk jeg vite at det var hele 17 frivillige der, noe som er ganske mye! Og bestyreren av barnehjemmet ga meg beskjed om at jeg fikk gaa paa skolen og jobbe i stedet. Noe som var helt greit for meg foerst, men da jeg var ferdig hadde jeg ganske blandede foelelser. For et system! Eller.. Det kan ikke kalles system. Det var unger overalt og laererne var flinke med kjeppen. La meg si det saann, det var lite effektivt! I loepet av 5 timer saa fikk de gaatt gjennom tallene 1- 100. Jeg ga klar beskjed om at jeg var her for aa jobbe paa barnehjem og ikke paa skole. Jeg er ingen laerer og kan ikke laere bort. Og hvis jeg ville jobbe paa skole kunne jeg jobbet paa en som var i naerheten av vertsfamilie min, og ikke sykle 40 minutter for aa komme meg dit. Daaaa var det greit. De trodde visst at jeg hadde masse erfaring med laering og slikt, saa det var greit at jeg jobbet paa barnehjemmet. Men de neste dagene var jeg totalt overfloedig, de sa at de absolutt ikke trengte meg der, men maatte allikevel komme. Det synes jeg var kjempeleit ettersom det er lagt masse penger i boksen for at jeg skal faa vaere her. Hvor frustrerende er det ikke aa bare staa der og ikke gjoere noe i det hele tatt?? Paa torsdag var det et moete hvor alle de frivillige i Tamale kunne komme og moetes. Og da fikk jeg vite at det er et annet barnehjem her i Tamale, hvor 2 frivillige fra Norge jobber paa, som trengte litt hjelp siden de har mange barn. Etter litt prat med organisasjonslederen saa ble jeg flyttet til dette barnehjemmet som heter Hands of mercy. Saa i dag var min foerste dag der, og jeg kan si med haanden paa hjertet at jeg er SAA glad for at jeg ble flyttet hit. Ungene er bare kjempeherlige og jeg foeler at jeg faar gitt av meg selv her. Saa de neste ukene her ser veldig lovende ut!! :)
Jeg har vasket klaer paa ghanesisk maate! Tre boetter med saapevann og to hender som skal vaske klaerne. Naa er hendene mine helt oppskrapet. Hehe. Jeg har ogsaa faatt veldig god kontakt med vertsfamilien :)
I helgen hadde jeg fri og dro til Bolgatanga med Hanne og Merete fra Bergen. Betalte ca 22 kroner for 2 og halv time kjoretur! Kjoereturen var da i en tro-tro. Poenget med tro-tro tror jeg aa se hvor mange mennesker man kan stappe inn i en varebil. Ingen midtgang og du kan tenke deg hvordan det er naar 4 mennesker deler en toseters. Men da vi kom frem var det veldig deilig aa sove paa et sted hvor de hadde varmtvann og do! Hehe. Og ikke minst sove godt uten at muslimene og hanene vekker deg halv fem med roping. Jeg vet! Til og med JEG hoerer det. Da er det ille! Haha. Vi spiste middager med deilig kjoett og IKKE ris. Var i Paga og innom en krokodilledam. Der fikk vi sitte paa krokodillene og tatt litt bilder. Det var langt mindre action enn forventet, ettersom krokodillene virket helt livlose. Ikke saerlig mye futt i de. Hehe. Naaja, litt goy aa kunne si at jeg har sittet paa en krokodille da. Ogsaa var vi innom slavecampen og fikk en liten interessant guidetur gjennom stedet og ble fortalt hvordan slavene hadde det. Alt dette blir litt rotete, jeg har mye mer aa fortelle, men har ikke mer tid!
har enda ikke funnet ut hvordan jeg skal faa lagt ut bilder, men ting tar tid her..
Stor klem fra meg og haaper dere har det bra hjemme!!
Jeg har kranglet, spist, sovet, skravlet, reist, vasket og dusjet. Alt paa ghanesisk maate. Kan bare begynne med aa skrive at jeg har byttet arbeidsplass til et barnehjem som heter Hands of mercy, i stedet for tamale childrens home. Hvorfor kommer jeg til senere. Paa forrige mandag skulle jeg begynne aa jobbe paa childrens home, jeg var litt smaabekymra da organisasjonslederen i byen ikke kom (han skulle kjoere meg dit) Saa tok taxi i stedet. Det var ikke bare, bare. Her maa man avtale sted og pris foer man setter seg inn i bilen. I hvertfall hvis man er hvit. Saa jeg avtalte med han fyren at jeg skulle betale 1 cedi. Han visste tydeligvis ikke helt hvor det var for han brukte ganske lang tid paa aa finne fram. Da vi var fremme, saa ga jeg han 1 cedi, men saa plutselig skulle han ha 2 cedi. 1 cedi er forresten ca 6 norske kroner, saa det er ikke som aa kjoere fra gardermoen og til oslo her! Jeg er jo litt sta (noe jeg innser naa i etterkant at jeg ikke burde vaert) og sier at jeg ikke kommer til aa betale mer enn 1 cedi, siden det var det vi avtalte. Og hvis jeg hadde hatt en annen hudfarge saa hadde jeg ikke betalt mer enn halv cedi. Jeg sa ikke det altsaa, men prinsippet ikke sant! Ut av det blaa ble han skikkelig sint og skrek og lagde en scene. Kalte meg liar og thief oppi ansiktet mitt, mens jeg proevde aa roe han ned. Akkurat i det jeg skulle ta fram den andre cedien, saa begynte han aa ta mobilen ut av handa mi. Jeg holdt jo igjen, men han fikk tatt den. Der stod jeg og var helt satt ut av hele greia. Noen lokale gutter broet inn, betalte den ene cedien og ga meg mobilen tilbake. Saa mange kom og spurte om jeg hadde det bra, ettersom jeg var litt skjelven. Hehe.
Da jeg kom til barnehjemmet fikk jeg vite at det var hele 17 frivillige der, noe som er ganske mye! Og bestyreren av barnehjemmet ga meg beskjed om at jeg fikk gaa paa skolen og jobbe i stedet. Noe som var helt greit for meg foerst, men da jeg var ferdig hadde jeg ganske blandede foelelser. For et system! Eller.. Det kan ikke kalles system. Det var unger overalt og laererne var flinke med kjeppen. La meg si det saann, det var lite effektivt! I loepet av 5 timer saa fikk de gaatt gjennom tallene 1- 100. Jeg ga klar beskjed om at jeg var her for aa jobbe paa barnehjem og ikke paa skole. Jeg er ingen laerer og kan ikke laere bort. Og hvis jeg ville jobbe paa skole kunne jeg jobbet paa en som var i naerheten av vertsfamilie min, og ikke sykle 40 minutter for aa komme meg dit. Daaaa var det greit. De trodde visst at jeg hadde masse erfaring med laering og slikt, saa det var greit at jeg jobbet paa barnehjemmet. Men de neste dagene var jeg totalt overfloedig, de sa at de absolutt ikke trengte meg der, men maatte allikevel komme. Det synes jeg var kjempeleit ettersom det er lagt masse penger i boksen for at jeg skal faa vaere her. Hvor frustrerende er det ikke aa bare staa der og ikke gjoere noe i det hele tatt?? Paa torsdag var det et moete hvor alle de frivillige i Tamale kunne komme og moetes. Og da fikk jeg vite at det er et annet barnehjem her i Tamale, hvor 2 frivillige fra Norge jobber paa, som trengte litt hjelp siden de har mange barn. Etter litt prat med organisasjonslederen saa ble jeg flyttet til dette barnehjemmet som heter Hands of mercy. Saa i dag var min foerste dag der, og jeg kan si med haanden paa hjertet at jeg er SAA glad for at jeg ble flyttet hit. Ungene er bare kjempeherlige og jeg foeler at jeg faar gitt av meg selv her. Saa de neste ukene her ser veldig lovende ut!! :)
Jeg har vasket klaer paa ghanesisk maate! Tre boetter med saapevann og to hender som skal vaske klaerne. Naa er hendene mine helt oppskrapet. Hehe. Jeg har ogsaa faatt veldig god kontakt med vertsfamilien :)
I helgen hadde jeg fri og dro til Bolgatanga med Hanne og Merete fra Bergen. Betalte ca 22 kroner for 2 og halv time kjoretur! Kjoereturen var da i en tro-tro. Poenget med tro-tro tror jeg aa se hvor mange mennesker man kan stappe inn i en varebil. Ingen midtgang og du kan tenke deg hvordan det er naar 4 mennesker deler en toseters. Men da vi kom frem var det veldig deilig aa sove paa et sted hvor de hadde varmtvann og do! Hehe. Og ikke minst sove godt uten at muslimene og hanene vekker deg halv fem med roping. Jeg vet! Til og med JEG hoerer det. Da er det ille! Haha. Vi spiste middager med deilig kjoett og IKKE ris. Var i Paga og innom en krokodilledam. Der fikk vi sitte paa krokodillene og tatt litt bilder. Det var langt mindre action enn forventet, ettersom krokodillene virket helt livlose. Ikke saerlig mye futt i de. Hehe. Naaja, litt goy aa kunne si at jeg har sittet paa en krokodille da. Ogsaa var vi innom slavecampen og fikk en liten interessant guidetur gjennom stedet og ble fortalt hvordan slavene hadde det. Alt dette blir litt rotete, jeg har mye mer aa fortelle, men har ikke mer tid!
har enda ikke funnet ut hvordan jeg skal faa lagt ut bilder, men ting tar tid her..
Stor klem fra meg og haaper dere har det bra hjemme!!
søndag 18. januar 2009
Hello fra Tamale!
Jess, jeg har kommet meg trygt fram. Kom sent paa fredagen til vertsfamilien i Tamale. Bussturen dit var laang! Heldigvis er det lenge igjen til jeg skal ta buss tilbake. Ikke fikk jeg sove heller siden de viste ghanesiske saapeoperaer paa tvskjermen hele veien. Mye hyling og skriking og graating forstyrrer sovnen litt altsaa. Men da jeg kom til vertsfamilien var hele turen verdt det, for ble mott av DEN hyggelige familien. Er visst bare mor Nafisa og de to barna hennes Arafat og Hibbatu, men de faar jo konstant besok av naboer og familie saa det er alltid mange der. Det er ganske enkel standard kan man si. Akkurat bra nok for aa ha det bra. Har heldigvis dusj som er ganske bra. Doen er en benk med et hull i, populaert kalt utedo. Utehull, kaller jeg det. Men det er bare en vanesak =) Rommet mitt bestaar av et rom med en dobbeltseng, en pult og en stol. Saa naa har jeg innredet litt der og gjort det ganske saa koselig! Men sitter jo uansett mesteparten av tiden ute i bakgaarden. Det bor ogsaa to andre frivillige hos Nafisa, et kjaerestepar fra Sveits. Kjempehyggelige som forteller meg hvordan det er her osv =) Ellers er Tamale en minivariant av Accra. Mindre biler, men det er motorsykler og sykler oooveralt! Igaar, paa lordag altsaa, ble jeg vist rundt i byen av nevoen til Nafisa. Ellers har jeg bare slappet av som alle andre her. Det er saa deilig for alt er rolig og ikke noe stress! I morgen skal jeg til barnehjemmet for foerste gang, saa det gleder jeg meg til.
Jeg proever aa faa lagt inn bilder, men det er ingen usb-tilgang her, saa da blir det daarlig med det gitt. Tusen takk for meldinger og slikt, er godt aa ha paa mobilen aa lese innimellom. Naa skal jeg med de andre norske her og dra til svommebassenget. Det er varmt, varmt, varmt.
Jeg proever aa faa lagt inn bilder, men det er ingen usb-tilgang her, saa da blir det daarlig med det gitt. Tusen takk for meldinger og slikt, er godt aa ha paa mobilen aa lese innimellom. Naa skal jeg med de andre norske her og dra til svommebassenget. Det er varmt, varmt, varmt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
