onsdag 25. februar 2009

Hva har skjedd siden sist jeg skrev?

Naa er det lenge siden jeg har oppdatert. Det er litt dumt for naa maa dere nok bare sette dere godt til rette og lese aaaalt sammen... ;) Det er nok litt rotete, men tjohei, hvem bryr seg.

Jeg har masse bilder og videoer, men det maa nok vente til neste gang. Videoene av de nydelige barna som danser? Herlig, herlig! Bare aa glede seg.

For et par uker siden kom grunnleggerne av Hands of Mercy i Ghana og mange andre land paa besoek til oss. De heter Deborah og Max og kommer fra Canada. De hadde faktisk kommet hele veien for aa stenge barnehjemmet og ta med barna ned til Accra-barnehjemmet. De trodde at Silas (sjefen vaar altsaa) var en daerlig mann og det var sagt mange ting om barnehjemmet og han som ikke var riktig. Den informasjonen kommer av de to hvite som styrte barnehjemmet foer, saa av bitterhet for at de ble sparket har de bare sagt masse faele ting som at barnehjemmet er i elendige tilstander, underernaerte barn og saa videre. Da Deborah og Max kom fikk de jo et helt annet inntrykk. Barnehjemmet er sannsynligvis et av de bedre i Ghana, barna faar 3 maaltider om dagen og er sunne og glade. De skulle absolutt beholde barnehjemmet og donere mer penger. Saa det var godt :)
Christer, Mali og jeg har donert en vaskemaskin til barnehjemmet. Siden mama Patricia bruker saa mye tid hver eneste dag paa aa vaske klaer til 25 personer, sparer hun baade tid og energi paa grunn av denne flotte oppfinnelsen. Jeg donerte ogsaa bleier til dem, siden de minste barna tisser paa seg om natten og de har jo ikke noe paa seg. Tror du ikke det blir litt kaldt ogsaa? Det er i hvertfall veldig koselig aa gi bort noe til de som trenger det, for gleden og mottakelsen man faar er ubeskrivelig :)

Saa etter noen innholdsrike dager paa barnehjemmet, ble jeg spurt av Martin og Arve (to som jeg har blitt kjent med her i Tamale) om jeg ville vaere med aa reise til Accra og videre oppover Volta Lake med ferje. Dette var paa en torsdag og de skulle reise paa fredag. Jeg hadde altsaa en kveld og en morgen paa aa vaske klaer (merk: for haand. Tar ikke tid det altsaa..neiida), pakke, dusje, spoerre barnehjemmet og vertsfamilien om lov foer jeg skulle dra. Jeg ville bli med for jeg fant ut at dette var egentlig den eneste sjansen jeg hadde til aa reise rundt i landet med folk jeg kjente. Det angrer jeg absolutt ikke paa! Turen var fin og jeg hadde det saa moro. Tenk deg denne kombinasjonen av folk. Endel tyskere, turtelduer fra Osterrike, en pastor fra Sveits, en lege fra Amerika, flere tyskere, to gale dansker, to nordmenn og enda en tysk jente i konstant lykkerus. Alle var jo riktignok ikke sammen hele tiden, men vi reiste paa samme rute.

Paa fredag tok Martin, Arve og jeg bussen ned til Accra paa ettermiddagen og var der 4 paa natta. Heldigvis viste de ikke ghanesiske saapeoperaer og da fikk jeg litt soevn. Dessverre er veien kjempedaarlig saa da jeg sov var hodet mitt som en klinkekule mellom vinduet og skulderen til Martin. Fikk jeg vondt? Ja, men i foelge Martin var det som en bombe paa skulderen hvert tiende minutt, saa han fikk ikke sove stort. Hehe. Vi ble kjoert til hotellet der Laura bodde, en venninne av Arve og Martin. Eller.. Hotell og hotell. Fint motell var det jo. Jeg var litt troett og da jeg skulle henge opp myggnettet mitt paa rommet tenkte jeg ikke paa at den lille vifta var i full fart. Der staar jeg altsaa og veiver febrilsk med armer og myggnett.
Woshwosh.. Kadusch! Da fikk jeg et fint og stort kutt paa fingeren. Godt jobbet av en handyman som meg... Bare si ifra hvis dere trenger hjelp til aa henge opp myggnett!

Dagen etter dro vi paa stranda med Laura og foreldrene hennes og bare slappet av den dagen. Paa kvelden regnet det for foerste gang mens jeg har vaert her. Det var som aa staa under en dusj(!), saa vi loep under taket. Men nesten-bergenseren Arve stod der ute som om det var en slags gjenfoedelse. Hehe. Paa soendag sa vi hadebra til Laura som skulle hjem igjen til Tyskland foer vi dro videre med tro-tro til Koforidua (? .. noe saant). Der skulle vi sove over hos et par tyske venner av Martin. Vi vasket klaer og gikk rett til sengs. Eller.. Til gulvs? Det var dessverre ikke plass til alle, saa..gentlemen som de var fikk jeg lov til aa sove paa gulvet. Hehe. Saann gaar det naar du sier at du klarer aa sovne overalt. Dagen etter reiste vi med ferja. Foerst spiste vi middag paa et det aller, aller fineste hotellet jeg har sett i Ghana. Utsikten var helt fantastisk og maten var god og. Dere maa bare vente paa bilder saa forstaar dere :) Her kom forresten de to danskene med ogsaa. Da vi gikk paa ferja fikk vi 2-class billetter, som er den verste ''classen'' om jeg kan si det saann. Det var absolutt ikke noe problem det altsaa. Vi koste oss med ananas, yatzy, kortspill og bare noet livet paa en ferje midt i Afrika. Paa kvelden laa vi oppaa taket og saa paa den klareste stjernehimmelen jeg noen gang har sett. Det var ganske surrealistisk i grunn. Vi sov paa dekket en natt og jeg vaaknet med fine blaamerker paa hoftebeinet. Ganske saa behagelig.. ;)

Da vi var fremme kom vi til en landsby uti gokk jeg ikke husker navnet paa og skulle finne hotell. Vi gikk paa en skikkelig bommert med det foerste hotellet vi fant. Rommet luktet skikkelig urin, sengetoeyet var skittent og det de kalte dusj var i realiteten boettevask. De ville ha 15 cedi for dette rommet! Galskap. Vi var mildt sagt kjempelei av aa betale ''hvit pris'' til alt og alle. Etter mye fram og tilbake, litt gaaing og diskusjon, kom vi endelig til et hotell med 10 ganger bedre standard og til samme pris. Etter en lang dusj og en god natts soevn ble jeg i ganske godt humoer :)

Vi tok tro-tro tilbake til Tamale. Planen min var altsaa aa bli igjen i Tamale, mens de andre dro videre til Mole nasjonalpark. Noen med veldig gode overtalelsesevner fikk meg igjen med til Mole. Veldig spontant, med tanke paa at jeg ikke hadde noen rene klaer igjen. Men skitt au, det er jo Afrika. Hehe. Vi leide en ganske falleferdig tro-tro og kjoerte den humpete veien inn til Mole. Den turen er nok den morsomste tro-tro turen jeg noen gang kommer til aa ha. Tro-tro er ellers veldig ubehagelig, saa den turen satte standarden. Vi var fremme seint paa kvelden i Larabanga (?.. noe saant) og da sov vi paa en madrass paa et tak. Det var veldig koselig og lo og lo av dansken, tyskeren og nordmannen. Jeg tror jeg har sovet under aapen himmel flere ganger den uka enn jeg har gjort de siste tre aarene. Vaaknet av de hyggelige muslimene som startet megafon-fight halv fire om morgenen. Hehe. Deretter gikk vi inn til Mole nasjonalpark og bodde der resten av helgen. Vi saa elefanter paa 50 meters avstand, krokodiller og antiloper. Vi dro ikke paa noen ordentlig safari, saa fikk ikke oye paa noen loever nei. Det gjorde da ikke noe, siden hele turen var bare koselig i seg selv! Siste natta sov vi ute i bushen i trehytte. Bare for aa avslutte ordentlig :) Saa dro vi med bussen tilbake til Tamale og daaaa ble jeg her. Var veldig, veldig, veldig troett, men det var godt aa komme tilbake til barnehjemmet og se de soete barna igjen!

Ogsaa kommer jo mamma og Elisabeth paa besoek til meg i april. Saa alt i alt er livet bare fint naa :) Dette ble virkelig altfor mye, men saann gaar det naar man har mye aa fortelle. Haaper dere har det bra hjemme og fortell meg om det er noe nytt! Nyt hver dag som kommer, for de kommer ikke igjen. Svett ghanaklem. (Det er forresten ca... 40 grader i sola...)

8 kommentarer:

Anonym sa...

Skikkelig roadtrip det her:) Jeg vil og på safari!!! Eller hverfall gjemme meg bak en busk å se på elefanter og sånt.. Det ordner du vel marianne?

Skulle ønske jeg var der med deg! Gleder meg masse til å reise nedover, og til å se deg i ditt naturlige habitat! Glad i deg!

Klem fra storesøster

Anonym sa...

Hørte du muslimenes megafon-fight?? Da må det være høyt:P Kan ikke du fange en skilpadde og ta det med hjem til meg da?;) Høres ut som om du har det kjempe bra, og at du har fått mange nye venner. Det er kjempe bra! Forresten, danser de sånn regndans nedi der?
Kleeem<3

Anonym sa...

Elisabeth:
Jaja, goey det. Jeg var ikke paa safari da, men vi kan jo alltids dra paa det naar dere kommer :)
Love you.

Nathalie:
Ja, det ER hoeyt. Haha. Skilpadde? Ja, hvis jeg ser en saa :p Oegler og salamandere er det overalt, saa du kan heller faa det?
Regndans? haha. nei. Ikke sist jeg sjekket. Klem<3

Anonym sa...

Fantastisk Marianne!!! Skal si du får med deg litt av hvert. Det er så artig å lese reiseskildringene dine. Sjekker stedene du forteller om på Google Earth. Lykke til videre på barnehjemmet!! Mange tanker og en varm klem fra vinterkalde Norge og tante Torunn.

Anonym sa...

Høres ut som om du har det skikkelig fint Marianne! Du er heldig som får oppleve så mye =) Kos deg masse videre!

Therese sa...

hola hola!
dette var mange opplevelser ja! mange rare folk og dyr i afrika kan en si! ;) gleder meg til a se bilder av det fine hotellet. og sa vil jeg veldig gjerne se en film av marianne i en tro-tro - tro du dette lar seg gjore? om ikke sa duger det med at du vasker klar for hand og, det er kanskje bedre! hoho. men du far vel kanskje litt armmuskler av all vaskingen? sist jeg sa deg var det ikke mye fiskeboller a skryte av der, men til sommeren burde jeg passe meg litt kanskje..? :S

nathalie har jo bursdag om ikke sa alt for lenge, sa om du sender en ogle i morgen, vil jeg tro den rekker frem i tide!

haha, har jeg helt glemt a fortelle deg. dromte at jeg var a besokte deg i afrika. jeg og nathalie tror jeg det var. i gikk og gikk og gikk over en helt ode slette til vi etter mange, mange forferdelige timer i varmen kom frem til en bitte liten hytte hvor vi skulle sove. Husker ikke helt hva som skjedde, men plutselig matte vi lope til flyplassen fordi det gikk om ikke lenge. hadde visst skikkelig darlig tid og de som bodde der hvor vi sov ble visst veldig sure pa oss pga det. gir mening, eller hva? haha!!

ha det fint videre der nede og husk a dra til flyplassen i god tid i forveien nar den tid kommer. ellers blir vertsmoren din skikkelig sur!! =O huuugs<3

Anonym sa...

40grader i sola! daaaaaamn.
men herregud, dette høres kjempemoro ut! HELDIG er du jentami, men heldigere når du treffer naomi:) vi venter på deg.
loveyou.

Anonym sa...

Jeg gleder meg til du kommer tilbake :D Da skal du fortelle ALT sammen. For jeg vet du har mye mer å fortelle enn det som står her :) Kyss Andressa:*