Antire!

Avreisedagen. Masse greier aa pakke ned :)

Dere kan se bildene her:
http://www.flickr.com/photos/34867511@N07/page2/

Bare begynn paa bunnen og deretter bla videre til neste side! Haaper dette funker!

Jeg har det veldig fint paa barnehjemmet, har saavidt laert meg navna paa alle ungene og har falt pladask for dem! Kjempekoselige kollegaer har jeg ogsaa! Jeg orker ikke aa skrive mye naa. Har brukt saa lang tid med bildene, saa dere faar se paa de i mens :)

Hei alle sammen!

naa sitter jeg og trykker paa et tastatur som nesten ikke gaar an aa trykke paa! Pluss at det gaar veldig treigt, saa sitter og kjefter litt til skjermen. Ja.. hva har jeg gjort siden sist jeg skrev?
Jeg har kranglet, spist, sovet, skravlet, reist, vasket og dusjet. Alt paa ghanesisk maate. Kan bare begynne med aa skrive at jeg har byttet arbeidsplass til et barnehjem som heter Hands of mercy, i stedet for tamale childrens home. Hvorfor kommer jeg til senere. Paa forrige mandag skulle jeg begynne aa jobbe paa childrens home, jeg var litt smaabekymra da organisasjonslederen i byen ikke kom (han skulle kjoere meg dit) Saa tok taxi i stedet. Det var ikke bare, bare. Her maa man avtale sted og pris foer man setter seg inn i bilen. I hvertfall hvis man er hvit. Saa jeg avtalte med han fyren at jeg skulle betale 1 cedi. Han visste tydeligvis ikke helt hvor det var for han brukte ganske lang tid paa aa finne fram. Da vi var fremme, saa ga jeg han 1 cedi, men saa plutselig skulle han ha 2 cedi. 1 cedi er forresten ca 6 norske kroner, saa det er ikke som aa kjoere fra gardermoen og til oslo her! Jeg er jo litt sta (noe jeg innser naa i etterkant at jeg ikke burde vaert) og sier at jeg ikke kommer til aa betale mer enn 1 cedi, siden det var det vi avtalte. Og hvis jeg hadde hatt en annen hudfarge saa hadde jeg ikke betalt mer enn halv cedi. Jeg sa ikke det altsaa, men prinsippet ikke sant! Ut av det blaa ble han skikkelig sint og skrek og lagde en scene. Kalte meg liar og thief oppi ansiktet mitt, mens jeg proevde aa roe han ned. Akkurat i det jeg skulle ta fram den andre cedien, saa begynte han aa ta mobilen ut av handa mi. Jeg holdt jo igjen, men han fikk tatt den. Der stod jeg og var helt satt ut av hele greia. Noen lokale gutter broet inn, betalte den ene cedien og ga meg mobilen tilbake. Saa mange kom og spurte om jeg hadde det bra, ettersom jeg var litt skjelven. Hehe.

Da jeg kom til barnehjemmet fikk jeg vite at det var hele 17 frivillige der, noe som er ganske mye! Og bestyreren av barnehjemmet ga meg beskjed om at jeg fikk gaa paa skolen og jobbe i stedet. Noe som var helt greit for meg foerst, men da jeg var ferdig hadde jeg ganske blandede foelelser. For et system! Eller.. Det kan ikke kalles system. Det var unger overalt og laererne var flinke med kjeppen. La meg si det saann, det var lite effektivt! I loepet av 5 timer saa fikk de gaatt gjennom tallene 1- 100. Jeg ga klar beskjed om at jeg var her for aa jobbe paa barnehjem og ikke paa skole. Jeg er ingen laerer og kan ikke laere bort. Og hvis jeg ville jobbe paa skole kunne jeg jobbet paa en som var i naerheten av vertsfamilie min, og ikke sykle 40 minutter for aa komme meg dit. Daaaa var det greit. De trodde visst at jeg hadde masse erfaring med laering og slikt, saa det var greit at jeg jobbet paa barnehjemmet. Men de neste dagene var jeg totalt overfloedig, de sa at de absolutt ikke trengte meg der, men maatte allikevel komme. Det synes jeg var kjempeleit ettersom det er lagt masse penger i boksen for at jeg skal faa vaere her. Hvor frustrerende er det ikke aa bare staa der og ikke gjoere noe i det hele tatt?? Paa torsdag var det et moete hvor alle de frivillige i Tamale kunne komme og moetes. Og da fikk jeg vite at det er et annet barnehjem her i Tamale, hvor 2 frivillige fra Norge jobber paa, som trengte litt hjelp siden de har mange barn. Etter litt prat med organisasjonslederen saa ble jeg flyttet til dette barnehjemmet som heter Hands of mercy. Saa i dag var min foerste dag der, og jeg kan si med haanden paa hjertet at jeg er SAA glad for at jeg ble flyttet hit. Ungene er bare kjempeherlige og jeg foeler at jeg faar gitt av meg selv her. Saa de neste ukene her ser veldig lovende ut!! :)

Jeg har vasket klaer paa ghanesisk maate! Tre boetter med saapevann og to hender som skal vaske klaerne. Naa er hendene mine helt oppskrapet. Hehe. Jeg har ogsaa faatt veldig god kontakt med vertsfamilien :)
I helgen hadde jeg fri og dro til Bolgatanga med Hanne og Merete fra Bergen. Betalte ca 22 kroner for 2 og halv time kjoretur! Kjoereturen var da i en tro-tro. Poenget med tro-tro tror jeg aa se hvor mange mennesker man kan stappe inn i en varebil. Ingen midtgang og du kan tenke deg hvordan det er naar 4 mennesker deler en toseters. Men da vi kom frem var det veldig deilig aa sove paa et sted hvor de hadde varmtvann og do! Hehe. Og ikke minst sove godt uten at muslimene og hanene vekker deg halv fem med roping. Jeg vet! Til og med JEG hoerer det. Da er det ille! Haha. Vi spiste middager med deilig kjoett og IKKE ris. Var i Paga og innom en krokodilledam. Der fikk vi sitte paa krokodillene og tatt litt bilder. Det var langt mindre action enn forventet, ettersom krokodillene virket helt livlose. Ikke saerlig mye futt i de. Hehe. Naaja, litt goy aa kunne si at jeg har sittet paa en krokodille da. Ogsaa var vi innom slavecampen og fikk en liten interessant guidetur gjennom stedet og ble fortalt hvordan slavene hadde det. Alt dette blir litt rotete, jeg har mye mer aa fortelle, men har ikke mer tid!

har enda ikke funnet ut hvordan jeg skal faa lagt ut bilder, men ting tar tid her..
Stor klem fra meg og haaper dere har det bra hjemme!!

Hello fra Tamale!

Jess, jeg har kommet meg trygt fram. Kom sent paa fredagen til vertsfamilien i Tamale. Bussturen dit var laang! Heldigvis er det lenge igjen til jeg skal ta buss tilbake. Ikke fikk jeg sove heller siden de viste ghanesiske saapeoperaer paa tvskjermen hele veien. Mye hyling og skriking og graating forstyrrer sovnen litt altsaa. Men da jeg kom til vertsfamilien var hele turen verdt det, for ble mott av DEN hyggelige familien. Er visst bare mor Nafisa og de to barna hennes Arafat og Hibbatu, men de faar jo konstant besok av naboer og familie saa det er alltid mange der. Det er ganske enkel standard kan man si. Akkurat bra nok for aa ha det bra. Har heldigvis dusj som er ganske bra. Doen er en benk med et hull i, populaert kalt utedo. Utehull, kaller jeg det. Men det er bare en vanesak =) Rommet mitt bestaar av et rom med en dobbeltseng, en pult og en stol. Saa naa har jeg innredet litt der og gjort det ganske saa koselig! Men sitter jo uansett mesteparten av tiden ute i bakgaarden. Det bor ogsaa to andre frivillige hos Nafisa, et kjaerestepar fra Sveits. Kjempehyggelige som forteller meg hvordan det er her osv =) Ellers er Tamale en minivariant av Accra. Mindre biler, men det er motorsykler og sykler oooveralt! Igaar, paa lordag altsaa, ble jeg vist rundt i byen av nevoen til Nafisa. Ellers har jeg bare slappet av som alle andre her. Det er saa deilig for alt er rolig og ikke noe stress! I morgen skal jeg til barnehjemmet for foerste gang, saa det gleder jeg meg til.

Jeg proever aa faa lagt inn bilder, men det er ingen usb-tilgang her, saa da blir det daarlig med det gitt. Tusen takk for meldinger og slikt, er godt aa ha paa mobilen aa lese innimellom. Naa skal jeg med de andre norske her og dra til svommebassenget. Det er varmt, varmt, varmt.

Hellooo!

Naa kommer det noen livstegn fra meg etter noen dager i Accra. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men maa bare si at det er helt fantastisk her! Satt 7 timer paa flyet og landet i Accra sent paa soendagskvelden. Jeg lover, da jeg gikk ut av det flyet ble jeg mott av en varm vegg! Luftfuktigheten her er saa hoy. Jeg har akkurat blitt vant med aa gaa rundt og vaere svett, klam og fole seg skitten til tross for at jeg dusjer 2-3 ganger om dagen =)
paa flyplassen ble vi hentet av Charles, en veldig blid og sjarmerende ghaneser, og kjort til Pink Hostel som har vaert bostedet mitt denne uka. Her deler jeg rom med 5 andre jenter og det gaar veldig bra! Paa mandagen fikk jeg vite at jeg skal til Tamale og jobbe paa barnehjem. TAMALE CHILDREN`S HOME for aa vaere mer noyaktig. Vertsfamilien min bestaar av mama Nafisa, 44aar, papa Hudu, 46 aar og de har tre barn paa 23, 15 og 8 aar. To gutter og yngste er jente =) Tamale er helt nord i landet og den 12-timers kjoreturen dit skjer i morgen tidlig. Hvis jeg kommer saa langt da. Hehe. Ghana er verdens 3 verste land naar det gjelder bilulykker. Allikevel synes jeg det er festlig aa vaere i trafikken her. Folk tuter konstant og svaere reklameplakater overalt. Folk slapper av i veikanten og noen selger vann paa pose til biler som staar i ko. Det er alltid ko, men det varer ikke lenge.

Paa mandag var vi ogsaa en tur paa stranda og slappet av. Baade mandag og tirsdag hadde vi informasjonsmoter med Tina - our black mama, flott dame med masse humor. Om hvordan kulturen er i Ghana og hvordan vi skal oppfore oss hos vertsfamilien. Har utrolig mange ting aa huske paa! For de som kjenner meg rett, er ikke jeg den minst vimsete i gata. Hehe. Saanne ting som aa ikke lukte paa maten, for det er en fornaermelse mot kokken. Jeg lukter i hvertfall med gode intensjoner! Tirsdag var vi paa en rundtur i Accra. Wow, sier jeg bare! Vi gikk gjennom et marked. Det var som en liten humpete og trang sti mellom utrolig mange boder. Alle de tingene og luktene!Enten saa maatte jeg konsentrere meg om aa gaa paa den humpete veien eller aa se paa alt det som var rundt meg. De ropte og klappet deg paa skulderen. Tenk deg alle de luktene som var. Griselabber, torket fisk, krydder, bananer, kokosnotter og masse forskjellige tekstiler! Jeg var saa fascinert. Etter vi hadde gaatt gjennom det lille markedet saa dro vi til memorialparken. Der Ghana fikk sin selvstendighet i 1957. Laerte masse om den forste presidenten i hvertfall. Jeg merker at ghaneserne er saaaa stolte, for tenk, de har jo ikke vaert selvstendige saa lenge. Fikk forrestenet giftemaalstilbud av en reggaefyr som var svaert vanskelig aa avslaa. Hehe. "you want to come over for dinner and we can talk about marriage?" Ellers er ghaneserne veldig uvante med turister og virker ikke helt som de er helt komfortable enda med at vi er her egentlig.

De andre frivillige er kjempehyggelige! Hovedsaklig er det norske, hollandske og engelske som er her. Tror vi er rundt 17.Foeler meg heldig med den gjengen som er her. Paa onsdag hadde vi et lite spraakkurs foer vi hadde tromme og dansekurs. Jeg fant ut at jeg minimalt med afrikanske rytmer i kroppen! Utrolig morsomt til tross for at jeg ofte falt ut av trommekurset. Jeg tror jeg aldri har vaert saa svett og varm som jeg var etter dansekurset! Jeg boyer meg i stovet for afrikanske dansere.

Idag har vi hatt matlagingskurs. Laerte aa lage tre ghanesiske retter. NAM, RIS. Hehe. Neida, var faktisk godt, men veldig spicy!! Hadde forskjellige stuinger, kylling, banan og ris stekt i palmeolje. Etter det dro vi paa stranda og slappet av i sola. Det var saa deilig og bare ikke gjore noe. Der laa vi og hoerte paa noen som spilte paa trommer og sang, spiste ananas og bare noet Afrika paa sitt beste =)

Har faatt meg ghanesisk mobilnummer for de som foeler for aa sende en melding eller ringe. Er ikke sikkert det er dekning, saa dere faar bare proeve og proeve til dere faar tak i meg:
0246570329. Saann kode faar dere finne ut selv. Hehe.

Bilder kommer snart! Hade saa lenge =)

4 dager til avreise!

Åi åi åi..
Ja, det er ikke mange dagene til jeg reiser nå. Jeg får ikke vite hvor jeg blir plassert hen i landet før jeg kommer ned dit! Det er vel hipp som happ ettersom jeg skal være en uke i Accra først, også kalt introduksjonsuke..
Men.. Om jeg er ferdig med å pakke? Njeeee. Eller, jeg har tatt fram sommerklærne. Må si det var en kort vinter i år! :) Det er mange småting som jeg må huske på og DET er ikke... bare, bare for de som kjenner meg! Ellers så faller nok alt på plass i morgen.

Jeg har også lest masse blogger om andre frivillige i Ghana og gleder meg til å endelig få komme meg på plass der. Samtidig som jeg er litt småredd for at en hel masse ting skal gå galt, men det er bare å se på den lyse siden så ordner det seg..
Neste gang dere hører fra meg her, da er jeg i Ghana! Nice!