Bilder fra reising og barnehjem kommer en annen gang. (Ettersom kameraet mitt streiker, saa da maa jeg bare vente paa bilder fra mine kjaere reisevenner..)
En liten oppdatering til her. Jeg reiser hjem i slutten av mai, i stedet for slutten av juni. Rett og slett fordi jeg maa jobbe og tjene penger! Men fem maaneder her nede er nok :)For de som lurer paa hvordan hverdagen min er til vanlig i Tamale, saa faar dere svaret naa. Jeg vaakner rundt sju og fresher meg opp foer jeg setter meg paa sykkelen og tar den farlige ferden mot jobb. Jeg har nesten blitt paakjoert saann ca.. 5-6 ganger. Hver gang har jeg hatt lyst til aa kaste sykkelen min etter dem, men maa bare.... telle til ti inni meg. Det er ikke til aa tulle med trafikken her. Det er galskap. Det er om aa gjoere aa tute mest, kjoere mest dustete og fortest. Bilene er et eget kapittel for seg selv. Belte? Nei, det har vi ikke sett. Hver gang jeg setter meg inn i en taxi foeler jeg at det bare er snakk om minutter foer den kollapser. Jeg tror 90 % hadde stroeket EU-kontroll for aa si det saann :) Som regel er det nesten ikke noe igjen av rattet(bilen), ledninger henger fra diverse steder og doerene maa aapnes utenfra. Skjoenner dere at jeg ikke vil ta taxi eller? Sykkelen er naermest min beste venn her. Uansett. 20-25 minutter senere er jeg fremme paa barnehjemmet. Rundt 8 spiser jeg frokost sammen med barna ogsaa gaar vi ut i bakgaarden. De eldste har allerede dratt paa skolen naar jeg kommer. Fire av barna har skole paa barnehjemmet ettersom de ikke har sponsorer eller penger til aa sende dem paa skole. Ellers har vi en egen lekegruppe med de yngste barna. Noen ganger synger vi norske og engelske sanger. Veldig morsomt aa se dem synge ''Hode, skulder, kne og taa''. Vi prooeever aa laere dem betydningen av fraser som: ''How are you? Im fine, thank you.'' osv, men mest er det bare lek med hermetikkbokser, fotball, og av og til de fine boettene med spader. Noen ganger blir det mye mas og graating, men saann er det jo. Kan ikke vaere sure paa de soete barna uansett :) Deretter er det lunsj rundt 12, ogsaa sover ungene til 2-3 tida. Det er veldig varmt paa den tida, saa er ikke vits i aa gjoere noe annet enn aa slappe av. Er med ungene en times tid foer jeg drar hjem i 4 tida. Naar jeg kommer hjem slapper jeg av, tar en lang dusj og vasker av meg den innbilte brunfargen jeg tror jeg har faatt, spiser og som regel drar jeg inn til sentrum og moeter de andre frivillige. Vi drikker noe kaldt, ogsaa er det leggetid for oss. Som dere kan skjoenne, blir disse dagene veldig like (det er ikke saa altfor mye aa gjoere i Tamale..) og da er det godt aa noe aa se fram til, feks besoek, reising og andre ting!
6 mars var det Independence day her i Ghana. Hadde virkelig sett for meg mer stas og mas enn det som var. Det var bare litt spasering og tromming ogsaa dro alle hjem og sov. Bare et faatall hadde pyntet seg. Naaja, Norge er god paa nasjonaldager har jeg skjoent. Samme dag dro jeg til Kumasi med Martin og Arve. Det var en slags bye-bye tur for Martin. Det var en veldig fin tur og vi traff som vanlig mange andre frivillige fra alle kanter. Alltid koselig aa moete nye folk og vi dro til kulturmarkedet. Maaaasse fint aa faa kjoept, men jeg skal liksom spare denne maaneden. Vi faar se hvor lang tid det tar. Hehe.
Hvis dere kjeder dere noe helt vilt der i kalde nord og fikk plutselig veldig lyst til aa sende noe norskt (JAA takk til diverse supper, blader og godteri) Hehe. Saa her er adressen (vertsfamilien min) :
Nafisa Shaibu, J.S.Q 64, SakaSaka, Tamale, Northern-region, Ghana, West-Africa.
Savner dere og stor klem fra meg:)
