Hodepine..
Strike one!
Feber..
Strike two!
Kvalme..
Strike three!
(pluss diare, men det finnes vel ikke noe strike four?)
aaand she's out.


Jeg fikk malaria paa mandag. Heldiggrisen.. Foerst saa trodde jeg at jeg hadde hodepine og var slapp paa grunn av den stadig okende varmen her. Men da jeg ble kvalm saa dro vi til en klinikk for aa sjekke om jeg hadde malaria. Legen min var ikke noe saerlig hyggelig heller, skikkelig nedlatende faktisk. ''Aanei, enda en hvit som har faatt malaria'' liksom. Fikk 10 forskjellige tabletter som jeg skulle ta foerste kvelden. Jeg maatte tvinge i meg tre skjeer med ris foer jeg tok en og en tablett. Det ble virkelig for mye for den lille magen min aa svelge saa mye vann etter hver tablett. Har aldri vaert saa daarlig foer. Tenk deg influensa, diare og omgangssjuken samtidig. Saa laa rett ut alle dagene til i dag (torsdag altsaa). Jeg er ikke heelt frisk enda, men jeg maatte bare komme meg ut av det groenne rommet mitt. Blir litt crazy av aa ligge blant de fire veggene og stirre ut i lufta i mange dager. Hehe. Det er veldig kjedelig aa vaere syk i Ghana altsaa. Aa vaere syk her gjoer det til en fryd aa vaere syk i Norge. Du kan se paa tv, film, sitte paa internett og lese blader hjemme. Her er det null ting aa fordrive tiden paa. Litt kjipt aa faa malaria etter bare en maaned her, for jeg foeler at jeg har vaert helt manisk med aa smoere meg inn i myggspray. Jeg vet i hvertfall at naar jeg kommer hjem skal jeg sette meg ut og la all verdens av mygg komme og stikke meg. Bare paa trass!! ;)

Jaa. Har jo snart vaert her i en maaned naa. Foerste gang jeg foeler at tiden har gaatt litt fort! Dere maa gratulere meg. Jeg har blitt gift. Hehe. Paa lat selvfoelgelig. Dere skjoenner at hvis en gutt og jente er venner her i Ghana, betyr det at man har gifteplaner. Det fikk jeg vite for en uke siden og da faar det meste en forklaring. Det virker som guttene her har et eget fag paa skolen hvor de laerer aa fri til jenter. For fremgangsmaaten er klin lik hos alle. Naa slipper jeg aa ro meg i land, ettersom jeg har faatt giftering og greier! Eksempel paa samtale her (hvis jeg staar og venter paa noen saa kommer det alltid noen bort. Hvit person = gyllen billett til europa) :
- Hi. How are you?
- Fine. (Allerede her er man hoflig avvisende og ser en annen vei)
- Whats your name?
- Marianne.
- Mariam?? (alle kaller meg det forresten)
- MariaNNE.
- Aaaa.. MariaMA. I like it. Where are you from?
- Norway..
- AAaaa. NOOway!
- No.. NoRRway.
- Yes! Noway. I love it.
- Do you know where it is?
- Noo.. (Ogsaa ler de kjempehoyt. Standard)
- Are you married?
- No.. (Her tar jeg opp mobilen og later som jeg er vanvittig opptatt)
- How old are you?
- 19..
- I'll marry you Mariama!
- No, thank you. (Gaar vekk eller inn i en butikk)
- Okeey, see you tomorrow!

Hehe. Hvis noen av dere har problemer med aa bli gift, er Ghana losningen! Det blir endel spraakmisforstaaelser her. Jeg proevde aa forklare ''lillebroren'' min at soestra mi er allergisk mot dyr og derfor kan vi ikke ha dyr hjemme. (Vertsfamilien min har 3 bikkjer, 2 hoener og 1 geit) Han forstod ikke det i det hele tatt. Han spoer om og om igjen om hvorfor soestra mi ikke liker dyr. For han var allergi som aa ikke like dyr.

Noen ganger gaar det opp for meg at jeg faktisk er i Afrika og skal vaere her i noen maaneder. De gangene skjer naar jeg sitter og slapper av paa benken i bakgaarden. Plutselig spilles det av kjempehoey reggaemusikk og geiten (Pipika) kommer og setter seg ved siden av meg. Er i grunn ikke hver dag man slapper av med en geit og hoerer paa sprengte hoeytalere :)

Som sagt har jeg det veeeldig fint paa barnehjemmet. Barna der er saa skjoenne. Faar vite mange faele historier ogsaa. For eksempel at foreldrene til Mariam doede av HIV og da tok moren til tvillingene Zakiwu og Alia imot Mariam. Saa hun satt der med tre babyer paa puppen. Faren til Zakiwu og Alia var muslim (og her har muslimer lov til aa ta opptil 3 koner). Han fant seg en ny kone og reiste dermed fra moren og de tre barna. Saa der satt hun og ikke kunne forsoerge barna. Hun hadde ikke noe annet valg enn aa gi fra seg alle barna til barnehjemmet. Man hoerer om saanne ting hver dag, men det blir noe helt annet aa se og holde rundt disse barna i virkeligheten. Det roerer meg langt inn i hjerterota. Mariam, Zakiwu og Alia blir forresten adoptert bort til Canada naa. Utrolig fint at de faar et nytt hjem og foreldre, og det blir trist aa si hadet til dem! Men det som gjoer meg mer trist er at nesten ingen vil adoptere de eldre barna. Skjoenner at det er mye enklere aa tilpasse en 3 aaring en ny hverdag enn en 6 aaring. Men det er jo de eldre barna som trenger mest et hjem og foreldre! Kan heller ikke beskrive foelelsen av aa se de leke saa fint sammen, naar de ler og naar de kommer bort til meg med noe og sier: ''mami, look-a!!'' Det som ogsaa er fint med dette barnehjemmet er at de ansatte der ikke slaar barna. De bare loefter handa og truer. De sier ogsaa ''I kill you!'' hvis de gjoer noe galt, men da maa jeg bare flire litt for det hoeres helt absurd ut. Jeg gleder meg til aa gaa paa jobb hver dag og samtidig gleder meg til loerdager og soendager hvor jeg har fri. Da er det avslapning ved bassenget og kortspill :) Livet er fint!

Jeg savner dere masse og skulle oenske dere var her for aa forstaa og oppleve det jeg skriver om! :) Jeg tenker paa dere blant all snoen og minusgradene ;)
Stor klem fra meg.