Hva har skjedd siden sist jeg skrev?

Naa er det lenge siden jeg har oppdatert. Det er litt dumt for naa maa dere nok bare sette dere godt til rette og lese aaaalt sammen... ;) Det er nok litt rotete, men tjohei, hvem bryr seg.

Jeg har masse bilder og videoer, men det maa nok vente til neste gang. Videoene av de nydelige barna som danser? Herlig, herlig! Bare aa glede seg.

For et par uker siden kom grunnleggerne av Hands of Mercy i Ghana og mange andre land paa besoek til oss. De heter Deborah og Max og kommer fra Canada. De hadde faktisk kommet hele veien for aa stenge barnehjemmet og ta med barna ned til Accra-barnehjemmet. De trodde at Silas (sjefen vaar altsaa) var en daerlig mann og det var sagt mange ting om barnehjemmet og han som ikke var riktig. Den informasjonen kommer av de to hvite som styrte barnehjemmet foer, saa av bitterhet for at de ble sparket har de bare sagt masse faele ting som at barnehjemmet er i elendige tilstander, underernaerte barn og saa videre. Da Deborah og Max kom fikk de jo et helt annet inntrykk. Barnehjemmet er sannsynligvis et av de bedre i Ghana, barna faar 3 maaltider om dagen og er sunne og glade. De skulle absolutt beholde barnehjemmet og donere mer penger. Saa det var godt :)
Christer, Mali og jeg har donert en vaskemaskin til barnehjemmet. Siden mama Patricia bruker saa mye tid hver eneste dag paa aa vaske klaer til 25 personer, sparer hun baade tid og energi paa grunn av denne flotte oppfinnelsen. Jeg donerte ogsaa bleier til dem, siden de minste barna tisser paa seg om natten og de har jo ikke noe paa seg. Tror du ikke det blir litt kaldt ogsaa? Det er i hvertfall veldig koselig aa gi bort noe til de som trenger det, for gleden og mottakelsen man faar er ubeskrivelig :)

Saa etter noen innholdsrike dager paa barnehjemmet, ble jeg spurt av Martin og Arve (to som jeg har blitt kjent med her i Tamale) om jeg ville vaere med aa reise til Accra og videre oppover Volta Lake med ferje. Dette var paa en torsdag og de skulle reise paa fredag. Jeg hadde altsaa en kveld og en morgen paa aa vaske klaer (merk: for haand. Tar ikke tid det altsaa..neiida), pakke, dusje, spoerre barnehjemmet og vertsfamilien om lov foer jeg skulle dra. Jeg ville bli med for jeg fant ut at dette var egentlig den eneste sjansen jeg hadde til aa reise rundt i landet med folk jeg kjente. Det angrer jeg absolutt ikke paa! Turen var fin og jeg hadde det saa moro. Tenk deg denne kombinasjonen av folk. Endel tyskere, turtelduer fra Osterrike, en pastor fra Sveits, en lege fra Amerika, flere tyskere, to gale dansker, to nordmenn og enda en tysk jente i konstant lykkerus. Alle var jo riktignok ikke sammen hele tiden, men vi reiste paa samme rute.

Paa fredag tok Martin, Arve og jeg bussen ned til Accra paa ettermiddagen og var der 4 paa natta. Heldigvis viste de ikke ghanesiske saapeoperaer og da fikk jeg litt soevn. Dessverre er veien kjempedaarlig saa da jeg sov var hodet mitt som en klinkekule mellom vinduet og skulderen til Martin. Fikk jeg vondt? Ja, men i foelge Martin var det som en bombe paa skulderen hvert tiende minutt, saa han fikk ikke sove stort. Hehe. Vi ble kjoert til hotellet der Laura bodde, en venninne av Arve og Martin. Eller.. Hotell og hotell. Fint motell var det jo. Jeg var litt troett og da jeg skulle henge opp myggnettet mitt paa rommet tenkte jeg ikke paa at den lille vifta var i full fart. Der staar jeg altsaa og veiver febrilsk med armer og myggnett.
Woshwosh.. Kadusch! Da fikk jeg et fint og stort kutt paa fingeren. Godt jobbet av en handyman som meg... Bare si ifra hvis dere trenger hjelp til aa henge opp myggnett!

Dagen etter dro vi paa stranda med Laura og foreldrene hennes og bare slappet av den dagen. Paa kvelden regnet det for foerste gang mens jeg har vaert her. Det var som aa staa under en dusj(!), saa vi loep under taket. Men nesten-bergenseren Arve stod der ute som om det var en slags gjenfoedelse. Hehe. Paa soendag sa vi hadebra til Laura som skulle hjem igjen til Tyskland foer vi dro videre med tro-tro til Koforidua (? .. noe saant). Der skulle vi sove over hos et par tyske venner av Martin. Vi vasket klaer og gikk rett til sengs. Eller.. Til gulvs? Det var dessverre ikke plass til alle, saa..gentlemen som de var fikk jeg lov til aa sove paa gulvet. Hehe. Saann gaar det naar du sier at du klarer aa sovne overalt. Dagen etter reiste vi med ferja. Foerst spiste vi middag paa et det aller, aller fineste hotellet jeg har sett i Ghana. Utsikten var helt fantastisk og maten var god og. Dere maa bare vente paa bilder saa forstaar dere :) Her kom forresten de to danskene med ogsaa. Da vi gikk paa ferja fikk vi 2-class billetter, som er den verste ''classen'' om jeg kan si det saann. Det var absolutt ikke noe problem det altsaa. Vi koste oss med ananas, yatzy, kortspill og bare noet livet paa en ferje midt i Afrika. Paa kvelden laa vi oppaa taket og saa paa den klareste stjernehimmelen jeg noen gang har sett. Det var ganske surrealistisk i grunn. Vi sov paa dekket en natt og jeg vaaknet med fine blaamerker paa hoftebeinet. Ganske saa behagelig.. ;)

Da vi var fremme kom vi til en landsby uti gokk jeg ikke husker navnet paa og skulle finne hotell. Vi gikk paa en skikkelig bommert med det foerste hotellet vi fant. Rommet luktet skikkelig urin, sengetoeyet var skittent og det de kalte dusj var i realiteten boettevask. De ville ha 15 cedi for dette rommet! Galskap. Vi var mildt sagt kjempelei av aa betale ''hvit pris'' til alt og alle. Etter mye fram og tilbake, litt gaaing og diskusjon, kom vi endelig til et hotell med 10 ganger bedre standard og til samme pris. Etter en lang dusj og en god natts soevn ble jeg i ganske godt humoer :)

Vi tok tro-tro tilbake til Tamale. Planen min var altsaa aa bli igjen i Tamale, mens de andre dro videre til Mole nasjonalpark. Noen med veldig gode overtalelsesevner fikk meg igjen med til Mole. Veldig spontant, med tanke paa at jeg ikke hadde noen rene klaer igjen. Men skitt au, det er jo Afrika. Hehe. Vi leide en ganske falleferdig tro-tro og kjoerte den humpete veien inn til Mole. Den turen er nok den morsomste tro-tro turen jeg noen gang kommer til aa ha. Tro-tro er ellers veldig ubehagelig, saa den turen satte standarden. Vi var fremme seint paa kvelden i Larabanga (?.. noe saant) og da sov vi paa en madrass paa et tak. Det var veldig koselig og lo og lo av dansken, tyskeren og nordmannen. Jeg tror jeg har sovet under aapen himmel flere ganger den uka enn jeg har gjort de siste tre aarene. Vaaknet av de hyggelige muslimene som startet megafon-fight halv fire om morgenen. Hehe. Deretter gikk vi inn til Mole nasjonalpark og bodde der resten av helgen. Vi saa elefanter paa 50 meters avstand, krokodiller og antiloper. Vi dro ikke paa noen ordentlig safari, saa fikk ikke oye paa noen loever nei. Det gjorde da ikke noe, siden hele turen var bare koselig i seg selv! Siste natta sov vi ute i bushen i trehytte. Bare for aa avslutte ordentlig :) Saa dro vi med bussen tilbake til Tamale og daaaa ble jeg her. Var veldig, veldig, veldig troett, men det var godt aa komme tilbake til barnehjemmet og se de soete barna igjen!

Ogsaa kommer jo mamma og Elisabeth paa besoek til meg i april. Saa alt i alt er livet bare fint naa :) Dette ble virkelig altfor mye, men saann gaar det naar man har mye aa fortelle. Haaper dere har det bra hjemme og fortell meg om det er noe nytt! Nyt hver dag som kommer, for de kommer ikke igjen. Svett ghanaklem. (Det er forresten ca... 40 grader i sola...)

Hodepine..
Strike one!
Feber..
Strike two!
Kvalme..
Strike three!
(pluss diare, men det finnes vel ikke noe strike four?)
aaand she's out.


Jeg fikk malaria paa mandag. Heldiggrisen.. Foerst saa trodde jeg at jeg hadde hodepine og var slapp paa grunn av den stadig okende varmen her. Men da jeg ble kvalm saa dro vi til en klinikk for aa sjekke om jeg hadde malaria. Legen min var ikke noe saerlig hyggelig heller, skikkelig nedlatende faktisk. ''Aanei, enda en hvit som har faatt malaria'' liksom. Fikk 10 forskjellige tabletter som jeg skulle ta foerste kvelden. Jeg maatte tvinge i meg tre skjeer med ris foer jeg tok en og en tablett. Det ble virkelig for mye for den lille magen min aa svelge saa mye vann etter hver tablett. Har aldri vaert saa daarlig foer. Tenk deg influensa, diare og omgangssjuken samtidig. Saa laa rett ut alle dagene til i dag (torsdag altsaa). Jeg er ikke heelt frisk enda, men jeg maatte bare komme meg ut av det groenne rommet mitt. Blir litt crazy av aa ligge blant de fire veggene og stirre ut i lufta i mange dager. Hehe. Det er veldig kjedelig aa vaere syk i Ghana altsaa. Aa vaere syk her gjoer det til en fryd aa vaere syk i Norge. Du kan se paa tv, film, sitte paa internett og lese blader hjemme. Her er det null ting aa fordrive tiden paa. Litt kjipt aa faa malaria etter bare en maaned her, for jeg foeler at jeg har vaert helt manisk med aa smoere meg inn i myggspray. Jeg vet i hvertfall at naar jeg kommer hjem skal jeg sette meg ut og la all verdens av mygg komme og stikke meg. Bare paa trass!! ;)

Jaa. Har jo snart vaert her i en maaned naa. Foerste gang jeg foeler at tiden har gaatt litt fort! Dere maa gratulere meg. Jeg har blitt gift. Hehe. Paa lat selvfoelgelig. Dere skjoenner at hvis en gutt og jente er venner her i Ghana, betyr det at man har gifteplaner. Det fikk jeg vite for en uke siden og da faar det meste en forklaring. Det virker som guttene her har et eget fag paa skolen hvor de laerer aa fri til jenter. For fremgangsmaaten er klin lik hos alle. Naa slipper jeg aa ro meg i land, ettersom jeg har faatt giftering og greier! Eksempel paa samtale her (hvis jeg staar og venter paa noen saa kommer det alltid noen bort. Hvit person = gyllen billett til europa) :
- Hi. How are you?
- Fine. (Allerede her er man hoflig avvisende og ser en annen vei)
- Whats your name?
- Marianne.
- Mariam?? (alle kaller meg det forresten)
- MariaNNE.
- Aaaa.. MariaMA. I like it. Where are you from?
- Norway..
- AAaaa. NOOway!
- No.. NoRRway.
- Yes! Noway. I love it.
- Do you know where it is?
- Noo.. (Ogsaa ler de kjempehoyt. Standard)
- Are you married?
- No.. (Her tar jeg opp mobilen og later som jeg er vanvittig opptatt)
- How old are you?
- 19..
- I'll marry you Mariama!
- No, thank you. (Gaar vekk eller inn i en butikk)
- Okeey, see you tomorrow!

Hehe. Hvis noen av dere har problemer med aa bli gift, er Ghana losningen! Det blir endel spraakmisforstaaelser her. Jeg proevde aa forklare ''lillebroren'' min at soestra mi er allergisk mot dyr og derfor kan vi ikke ha dyr hjemme. (Vertsfamilien min har 3 bikkjer, 2 hoener og 1 geit) Han forstod ikke det i det hele tatt. Han spoer om og om igjen om hvorfor soestra mi ikke liker dyr. For han var allergi som aa ikke like dyr.

Noen ganger gaar det opp for meg at jeg faktisk er i Afrika og skal vaere her i noen maaneder. De gangene skjer naar jeg sitter og slapper av paa benken i bakgaarden. Plutselig spilles det av kjempehoey reggaemusikk og geiten (Pipika) kommer og setter seg ved siden av meg. Er i grunn ikke hver dag man slapper av med en geit og hoerer paa sprengte hoeytalere :)

Som sagt har jeg det veeeldig fint paa barnehjemmet. Barna der er saa skjoenne. Faar vite mange faele historier ogsaa. For eksempel at foreldrene til Mariam doede av HIV og da tok moren til tvillingene Zakiwu og Alia imot Mariam. Saa hun satt der med tre babyer paa puppen. Faren til Zakiwu og Alia var muslim (og her har muslimer lov til aa ta opptil 3 koner). Han fant seg en ny kone og reiste dermed fra moren og de tre barna. Saa der satt hun og ikke kunne forsoerge barna. Hun hadde ikke noe annet valg enn aa gi fra seg alle barna til barnehjemmet. Man hoerer om saanne ting hver dag, men det blir noe helt annet aa se og holde rundt disse barna i virkeligheten. Det roerer meg langt inn i hjerterota. Mariam, Zakiwu og Alia blir forresten adoptert bort til Canada naa. Utrolig fint at de faar et nytt hjem og foreldre, og det blir trist aa si hadet til dem! Men det som gjoer meg mer trist er at nesten ingen vil adoptere de eldre barna. Skjoenner at det er mye enklere aa tilpasse en 3 aaring en ny hverdag enn en 6 aaring. Men det er jo de eldre barna som trenger mest et hjem og foreldre! Kan heller ikke beskrive foelelsen av aa se de leke saa fint sammen, naar de ler og naar de kommer bort til meg med noe og sier: ''mami, look-a!!'' Det som ogsaa er fint med dette barnehjemmet er at de ansatte der ikke slaar barna. De bare loefter handa og truer. De sier ogsaa ''I kill you!'' hvis de gjoer noe galt, men da maa jeg bare flire litt for det hoeres helt absurd ut. Jeg gleder meg til aa gaa paa jobb hver dag og samtidig gleder meg til loerdager og soendager hvor jeg har fri. Da er det avslapning ved bassenget og kortspill :) Livet er fint!

Jeg savner dere masse og skulle oenske dere var her for aa forstaa og oppleve det jeg skriver om! :) Jeg tenker paa dere blant all snoen og minusgradene ;)
Stor klem fra meg.