Etterlengtet oppdatering?

Jeg vet jeg har vaert skikkelig, skikkelig daarlig paa oppdatering i det siste. Tida flyr og det tar faktisk litt tid aa skrive blogg. Saerlig naar det gaar saa lenge mellom hver gang. Beklager det, men her skal jeg proeve aa gi et lite sammendrag fra de siste ukene :)

Det gaar veldig bra paa barnehjemmet. Etter at grunnleggerne har vaert her saa har de faatt mer penger disse maanedene og det merker jeg paa Silas (sjefen) og de frivillige som bor der naa. De faar omelett hver morgen, de. Heldiggrisene. De minste barna som jeg skrev om i forrige innlegg er naa adoptert bort og det har kommet fire soete barn og en baby inn i huset. Det har vaert veldig motiverende aa jobbe der den siste tiden for man merker utrolig forskjell paa de nye barna. Det er to gutter paa 2 aar, en gutt paa 3 aar og ei jente paa 3 aar. Baby Joshua er bare en maaned naa. Da de kom var de ganske distansert fra alle, fjerne i blikket, slo de andre barna hele tiden og graat ganske mye. Ikke kunne de engelsk heller, bare dagbani. Bare paa to uker saa vi forandringer. De smiler og ler mye mer, nesten sluttet aa slaa(funnet en maate aa leke med de andre barna paa) og virker til at de har funnet sin plass paa barnehjemmet. (Elisabeth, du vet den jenta di som du holdt da du var her, hun er helt annerledes naa. Smiler og babler paa dagbani. Du skal faa se bilder naar jeg kommer hjem)
Det er ogsaa veldig mange frivillige som kommer og gaar. De fleste er der bare i to-tre uker av gangen. Forelopig er det bare meg og Monique som har vaert der mer enn tre maaneder. Men det er alltid veldig hyggelig, fordi de er saa motiverte, glade og virkelig gjoer en innsats. Etter siste innlegget mitt har vi tatt med alle barna til svoemmebassenget. To ganger. Det var en stor suksess og de likte det kjempegodt! Dere skulle sett oeynene paa dem da de saa bassenget. Helt fantastisk. Alle fikk nye blaa badeklaer og sandaler foer de gikk inn i vannet. Mye plasking, mye leking og noen forsoek paa svoemming gjoer godt for smaa barn tydeligvis. Til og med Silas ble med sist gang. Han har aldri vaert i vann og badet foer. Han var ganske nervoes, men da han fikk plasket litt fra seg, storkoste han seg. Det var litt moro aa se en voksen mann ha det enda morsommere enn ungene. Hehe.
Den siste uken har vi malt paa veggene paa barnehjemmet. Elefant, giraff, sebra, loeve, alfabetet og slike ting. Ble veldig fint til slutt og det var veldig artig aa kunne gjoere barnehjemmet litt spesielt for barna. Francis (eldstemann) sa at naa var barnehjemmet enda finere enn skolen. Det setter man pris paa :) Dere skal se bilder en gang, bare ikke paa bloggen.

Ellers har jeg hatt et par kraesj paa sykkel og matforgiftning et par ganger siden sist. Noen kraesjet i meg to ganger paa en dag. Det er litt ironisk. Var overhodet ikke noe farlige greier. Fikk bare et par overfladiske skrubbsaar paa albuen og knaerne. Hadde jeg vaert i Norge hadde det forsvunnet etter tre-fire dager. Har hatt de i en maaned naa. Men naa er jeg jo ikke i Norge akkurat. Fikk infeksjon i begge saarene, saa vips gikk jeg paa pencilinkur for aa fjerne noe som egentlig var to skrubbsaar. Hehe. Jaja. Det er jo litt av sjarmen med Afrika det da. Matforgiftning er derimot ikke noe sjarm ved. Det var faktisk litt verre enn malariaen. For kroppen proever aaaalle mulige maater som finnes for aa kvitte seg med den daarlige maten. Er ikke noe aa anbefale.. ;)

Min mor og soester kom jo hele veien fra Norge for aa besoeke meg. Det var veldig stas for meg saaklart aa vise dem Ghana. Jeg tror alle i Tamale visste veldig godt at de skulle komme. Hehe. Dessverre for dem var flyet deres forsinket saa de maatte staa fem timer i ko paa Heathrow og misset flyet til Ghana. Det var kjedelig, men jeg hadde heldigvis godt selskap og de kom endelig dagen etter. Litt moro aa se familien sin etter saa lang tid og etter mange opplevelser, men de var seg selv lik. Bortsett fra haarsveisen til mamma. Ghana hadde visst bestemt seg for at hun ikke skulle faa beholde sin vanlige haarsveis, saa hun fikk en original en. Som jeg har hatt de fire siste maanedene. Litt saann her-og-der-puddel-sveis (...men det var selvfoelgelig veeeldig fint :))
Slik var reiseruten vaar: Accra-> Cape Coast-> Kumasi-> Tamale-> Accra -> Winneba, ogsaa tilbake til Accra for hjemreisen. Vi var et par dager i Cape Coast og slappet av paa stranden. Forstaaelig nok reagerte mamma og Elisabeth paa at det plutselig loep griser fram og tilbake paa stranden, hunder satte seg paa haandklet deres og smaa barn satt og nistirret paa dem i flere timer. Vi besoekte slavefortet, spiste god mat, svoemte med de store boelgene (ikke mor, men hun proevde i hvertfall. 3 ganger.) :)
Det gikk ikke noe buss fra Cape coast direkte til Tamale (''hjembyen'' min), saa vi tok trotro til kumasi og bodde en natt der, foer vi tok bussen videre opp til Tamale. Der fikk de hilse paa vertsfamilien min og besoeke barnehjemmet. Vi hadde dessverre bare en dag der, men alle synes det var veldig stas aa moete Elisabeth og mamma. Saerlig de paa barnehjemmet. Det var i hvertfall koselig for meg aa vise dem byen jeg har bodd i de fire siste maanedene.
Dagen etter tok vi nattbussen til Accra igjen. Det var nok en busstur ingen av oss kommer til aa glemme. Hehe. Bussen var ''helt ny'', siden alle setene var pakket inn i plastikk. Ikke saa kjempedeilig det, naar turen varer i 12 timer. Foerst trodde jeg det faktisk skulle vaere mulig aa faa litt soevn da de viste MTV music awards Asia 2004 og ikke en av de ghanesiske filmene. Men den gang ei. De proevde aa vise den nyeste Rambofilmen. 4 ganger. Etterhvert ga de opp og slo heller paa en ekte tradisjonell ghanesisk film. Med slanger. Det var... interessant. Jeg kan si det slik.... det ble minimalt med soevn den natta ;) Fra Accra dro vi nedover kysten til et sted som heter Winneba. Der noet vi de siste dagene paa en veldig fin strand og deilig mat paa et av de beste og rimeligste hotellene i Ghana. Saant gjoer godt for kroppen i blant. Jeg vil uansett takke dere for at dere kom. Koste meg masse og haaper dere fikk noen fine opplevelser :)

Jeg skal hjem om en uke. 9 mai :) Hovedsaklig fordi jeg foeler at jeg har gjort min jobb og bidratt med det jeg kan her. Pluss at jeg virkelig maa jobbe og tjene litt penger foer skolestart. Ogsaa er det det at jeg savner dere i Norge. Norge er.. fantastisk. Veldig. Jeg har bare laert et par ting her og det er aa virkelig sette pris paa det jeg har hjemme. Sier bare to ting jeg. Flushing toilet og taco.

Til slutt maa jeg nesten avslutte med et par alvorsord. Ghana har vaert en utrolig fin opplevelse. Jeg sitter igjen med mange flotte minner og bilder. Jeg har jobbet med flotte mennesker og vaert veldig masse med soete barn. Maalet mitt med dette var ikke aa redde verden (som veldig mange her har) Men at jeg reiser herfra og at en av ungene som kommer til aa huske meg. Akkurat meg. Fordi jeg ga han eller hun kjaerlighet. Veldig dypt det der. Men det er mye viktigere enn jeg trodde foerst. Ikke minst har jeg moett mange, mange bra folk fra rundt om verden. Faktisk har jeg moett verdens beste :) Ja. Jeg er ganske heldig jeg.

(PS: Jeg skal aldri spise ris igjen)